Epileptiske anfall: Hva bør du gjøre?
Epileptiske anfall er paroksysmale endringer som oppstår plutselig og uventet hos en person. Vanligvis forsvinner de raskt. De skyldes unormal nevronal aktivitet som manifesterer seg plutselig, kort og midlertidig.
Det mest karakteristiske trekket ved disse anfallene er at de noen ganger plutselig starter og varer noen sekunder eller minutter. Mens episoden utvikler seg, kan personen miste bevisstheten og gjøre rytmiske, plutselige og ufrivillige bevegelser. Det er også mulig for personen å være klar over alt som skjer med dem i løpet av anfallet.
Ifølge Verdens helseorganisasjon finnes det rundt 50 millioner mennesker med epilepsi i verden, og 70% av dem kunne ha levd uten anfall hvis sykdommen ble diagnostisert og behandlet på riktig måte.
Typer epileptiske anfall
Epileptiske anfall er delt inn i to hovedgrupper:
- Generalisert: Dette er den typen som påvirker de to hjernehalvdelene fra begynnelsen til slutten av anfallet.
- Delvis eller fokusert: Dette er anfall der den bioelektriske aktiviteten bare begynner i et spesifikt område av hjernen før det deretter kan spre seg til resten av hjernen.
Generaliserte epileptiske anfall
Generaliserte kriser er på sin side delt inn i flere typer:
- Tonisk-klonisk: Dette er de vanligste. Begynnelsen av disse anfallene er preget av stivhet i ekstremiteter – tonisk fase – og dette blir fulgt av en sterk risting av kroppen – klonisk fase. I løpet av disse fasene kan tungebitt, plutselige fall samt avslapning og tap av tarmkontroll oppstå.
- Myoklonisk: Disse er preget av raske og korte sammentrekninger i musklene, på begge sider av kroppen. Personen kan oppleve plutselige fall eller å miste ting de holder. Mange ganger forveksler folk dette med vanlig klossethet, og det kan derfor ta en stund å diagnostisere.
- Generaliserte atoniske anfall: Forårsaker plutselig tap av muskeltonus. De er plutselige og får vanligvis personen til å kollapse.
- Fraværsanfall: Disse består av et plutselig tap av bevissthet, der personen avslutter aktiviteten de gjør og stirrer blankt fremover.
Du vil kanskje være interessert i denne artikkelen: Naturlige terapier som lindrer nevropatiske smerter
Fokale epileptiske anfall
Enkle fokale anfall er veldig vanlig. De oppstår med bevissthetstap og, avhengig av hvor i hjernen det startet, varierer symptomene. De kan være:
- Motoriske: Med ufrivillige kroppsbevegelser
- Gelastiske: Ukontrollert latter
- Sensoriske: Visuelle, auditive hallusinasjoner osv.
- Psykiske: Rare tanker
Komplekse fokale anfall forårsaker også bevissthetstap. Når de utvikler seg kan det hende at personen ikke reagerer på stimuli eller gjør det inkonsekvent.
Noen ganger foretar kroppen automatiske bevegelser som å suge, svelge eller tygge, gni hendene, osv. Når anfallet er over, forblir personen forvirret i flere minutter.
Til slutt er det en type anfall kjent som delvis med sekundær generalisering. Dette er epileptiske anfall som begynner fokusert på en sektor av hjernen, men har en tendens til å spre seg gjennom hjernen og bli generalisert.
Vi anbefaler deg også å lese denne artikkelen: Søvn av god kvalitet kan forhindre hjernesykdom
Hvordan håndtere et epileptisk anfall
Når en person har et epileptisk anfall, kan du faktisk hjelpe dem. Det første du må gjøre er å holde deg i ro. Deretter bør du fjerne alle gjenstander som kan skade personen fra deres rekkevidde: Møbler med skarpe kanter, vaser, saks, osv.
Hvis personen har kollapset, bør du legge noe mykt under hodet deres slik at det ikke slår hodet i bakken. Når du har tatt disse trinnene, anbefaler vi at du løsner eventuelle plagg rundt halsen, for eksempel slips, skjortekrage osv. Videre bør du vri kroppen deres på siden slik at de kan puste bedre.
Det er viktig å merke seg varigheten av det epileptiske anfallet, som vanligvis varierer fra to til tre minutter. Mens anfallet varer, må du holde deg hos den berørte personen og sjekke at de blir seg selv igjen når det slutter. Det er viktig å sørge for at de kommer seg gradvis, uten å presse dem, og at du lar dem hvile.
Ikke prøv å immobilisere personen eller legge gjenstander eller fingre i munnen deres. Du trenger heller ikke å gi dem munn til munn. Generelt sett varer anfall i noen minutter og krever ikke sykehusinnleggelse. Hvis det varer i mer enn 5 minutter bør du søke umiddelbar medisinsk assistanse.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Bezos Saldaña, L., & Escribano Ceruelo, E. (2012). ¿Qué esconden los problemas del control de esfínteres?: A propósito de un caso. Pediatría Atención Primaria, 14(56), 317-321.
- Rosales-Lagarde, A., del Río-Portilla, I. Y., Guevara, M. Á., & Corsi-Cabrera, M. (2009). Caída abrupta del tono muscular al entrar a sueño MOR en el ser humano. Salud mental, 32(2), 117-123.
- Casas-Fernández, C. (2012). Análisis crítico de la nueva clasificación de las epilepsias y crisis epilépticas de la Liga Internacional contra la Epilepsia. Rev Neurol, 54 (Supl 3), S7-18.
