Generelt tilpasningssyndrom: Hvordan håndtere stress

Når vi møter en stressende situasjon, reagerer kroppen vår på en veldig tydelig måte. Faren for vår fysiske og psykiske helse utvikler seg når disse stressfaktorene blir konstant i livene våre. Vi ser nærmere på generelt tilpasningssyndrom i denne artikkelen!
Generelt tilpasningssyndrom: Hvordan håndtere stress

Siste oppdatering: 17 juni, 2021

Generelt tilpasningssyndrom (GAS – General Adaption Syndrom) er en forklaring på hvordan kroppene våre reagerer på stressende situasjoner.

Denne teorien, skissert av psykolog Hans Selye i 1936, viser de fysiologiske prosessene vi føler når det er noe i vår verden som metaforisk tynger oss, som overvelder oss, eller som overgår våre evner til å kontrollere.

Nerver, magesmerter, bekymring, en stressfølelse, hodepine …

De fleste av oss har opplevd disse stressinduserte symptomene. Selv om vi vet konsekvensene av det, hva som utløser triggere og aller viktigst, forstår årsaken til at vi opplever disse fenomenene. Selv om stress kan være en normal fysiologisk respons opplever vi ofte denne virkeligheten med mye lidelse.

Hvorfor innrømmer vi det ikke?

Vi lever i et samfunn der vi ikke bare normaliserer stress og angstlidelser, men tror også at folk som ikke når dette nivået rett og slett ikke jobber hardt nok i jobben eller hverdagen. Å integrere denne troen i livene våre har alvorlige konsekvenser for helsen vår.

La oss ta en titt på hvordan kroppen håndterer prosessen med å tilpasse seg stressende situasjoner.

Generelt tilpasningssyndrom: definisjon og faser

La oss forestille oss at vi har startet i en ny jobb. I løpet av få uker begynner vi å se hvordan arbeidsbelastningen er stor, og hvordan arbeidsmiljøet demper vår glød og entusiasme, i tillegg til å være dårlig. Psykisk slitasje er tydelig.

Det vi opplever i løpet av denne tiden gjenspeiler essensen av Hans Selyes teori. Generelt tilpasningssyndrom beskriver prosessen med menneskets naturlige respons på stresssituasjoner.

Denne opplevelsen kan være adaptiv og normal når vi til slutt klarer å tilpasse oss disse krevende stimuli som er til stede i vår verden. Men når disse tilstandene overgår vår kapasitet til å kontrollere og vi blir utsatt for dem over tid, vises negative symptomer.

På samme måte er det viktig å nevne at disse reaksjonene er universelle. Doktor Selye utførte en serie eksperimenter på mus ved McGill University i Montreal. Han utsatte dem for stressende situasjoner for å teste hvilken atferd de viste.

Effektene var alltid de samme. Senere gikk han fra dyremodeller til mennesker for å teste at generelt tilpasningssyndrom utvikler seg i tre faser.

En stresset mann.
Generelt tilpasningssyndrom er en prosess som vi naturlig går gjennom i svært stressende situasjoner.

1. Alarmert eller sjokkert fase

Selyes modell fortsetter å være gyldig etter dagens standard. Ifølge studier som denne, gjort av West Virginia University i USA, har de prøvd å finne sprekker og svakheter i denne tilnærmingen, men de grunnleggende aspektene fortsetter å være gyldige.

Ofte, og for å teste effektiviteten, bruker spesialister det i en verden av atleter, et område som lar oss tydelig illustrere disse fasene. Den første av disse er når vi er i en veldig stressende situasjon for første gang.

For eksempel møter vi en motstander i tennis, fotball eller karate. Vi kan også ta et eksempel som å starte i en ny stilling på jobb.

Kroppene våre reagerer på følgende måte:

  • Vi opplever takykardi (en akselerert hjertefrekvens) og føler oss bekymret.
  • Det vanligste kjennetegnet er at vi føler oss lammet i begynnelsen, og vi vet ikke hvordan vi skal reagere.
  • I møte med en truende stimulans begynner binyrene å frigjøre kortisol, stresshormonet.

Hvis personen klarer å overgå denne første reaksjonen og ta kontroll, stopper generelt tilpasningssyndrom her. Hvis det ikke er tilfelle kan du ta en titt på neste fase.

2. Motstandsfase

Når stressoren forblir i miljøet ditt og du fremdeles ikke har tilpasset deg det, når du motstandsfasen. På dette stadiet er ikke aktiveringsnivået like forhøyet, men de fysiologiske irritasjonene er fremdeles tilstede i en eller annen form og på en eller annen måte.

La oss se nærmere på dette:

  • Vi definerer motstand som en vedvarende manglende evne til å håndtere, godta eller reagere på noe som overvelder, bekymrer eller alarmerer oss.
  • Tilstanden vedvarer, det er klart at hjertefrekvensen ikke lenger er høyere enn normalt, og at vi ikke hele tiden er fanget i en tilstand med høy alarm og overfølsomhet. Usikkerheten og ubehaget fortsetter fordi vi ikke har tilpasset oss.
  • Kortisol frigjøres fortsatt i kroppene våre, og dette kan føre til tretthet, humørsvingninger, irritabilitet og konsentrasjonsproblemer.

I tilfeller der vi ikke tilpasser oss den konkrete situasjonen og triggere av stress på dette stadiet, når vi en mer problematisk fase.

3. Generelt tilpasningssyndrom og utmattelsesstadiet

Akkurat som lege M. Carmen Ocaña Méndez forklarer i sitt arbeid om generelt tilpasningssyndrom, er en god del av befolkningen som lever i dag nedsenket i utmattelsesstadiet.

Med dette mener de at mange av oss lever med en vedvarende tilstand av stress fordi vi ikke akklimatiserer oss eller klarer å møte disse stressfaktorene som vi er belastet av.

  • Når vi tilbringer måneder nedsenket i en vedvarende tilstand av stress, bruker vi opp våre fysiske og fysiologiske ressurser.
  • Risikoen for å utvikle visse sykdommer øker. Det vanligste kjennetegnet ved denne fasen er at vi begynner å se tegn på blant annet hypertensjon, endringer i fordøyelsen, søvnløshet, muskelsmerter, hodepine og svimmelhet.
  • På den annen side må vi ikke glemme det faktum at kronisk stress kan utvikle seg til angstlidelser.
En stresset kvinne.
Stress som vi ikke klarer å takle over tid kan føre til mer alvorlige problemer, som angstlidelser.

Viktigheten av å håndtere stress

Generelt tilpasningssyndrom demonstrerer viktigheten av å håndtere stress for å unngå å nå utmattelsesstadiet. Stress som vi ikke klarer å takle blir kronisk og med det kommer ubehag og potensielle sykdommer.

Vi må huske på at å ta tak disse tilstandene ikke bare mulig, men nødvendig. Vi har alle muligheten til å gjøre det (Lazarus, 1980).

Her er noen strategier:

  • Avklare årsaken til stress.
  • Komme opp med løsninger på problemet. Unngå at utfordringene blir større og mer ukontrollerbare dag for dag.
  • Jobbe med følelsene dine. Vi skal kunne kontrollere dem og ikke få dem til å kontrollere oss.
  • Hver dag må du utarbeide nye tiltak som hjelper deg med å løse situasjonen og favorisere velvære.
  • Følg en sunn livsstil, øv deg på avslapning og dyp pusting.

Sist men ikke minst må vi be om hjelp når vi trenger det. Støtte fra kjære og spesialisert profesjonelle vil kunne hjelpe med å unngå slike utmattende grenser.

It might interest you...
Ni tips som hjelper deg med å meditere vellykket
Veien til HelseLes det hos Veien til Helse
Ni tips som hjelper deg med å meditere vellykket

Hvis du vil gjøre meditasjon til en del av livet ditt, kan du lese følgende tips som vil hjelpe deg å meditere vellykket og nyte effekten.



  • Bértola, D. (2010). Hans Selye y sus ratas estresadasMedicina Universitaria,  12 (47), 142-143.
  • Camargo, B. S. (2004). Estrés, síndrome general de adaptación o reacción general de alarma. Revista Médico Científica, 17 (2), 78-86.
  • Cunanan, A. J., DeWeese, B. H., Wagle, J. P., Carroll, K. M., Sausaman, R., Hornsby, W. G., … Stone, M. H. (2018, April 1). The General Adaptation Syndrome: A Foundation for the Concept of Periodization. Sports Medicine. Springer International Publishing. https://doi.org/10.1007/s40279-017-0855-3
  • Ocaña Méndez, M. C. (2008). Síndrome de adaptación general. La naturaleza de los estímulos estresantes. Escuela Abierta 2, 41-50.