Hva er dramaterapi og hva er fordelene med det?
Dramaterapi er en psykologisk terapimodalitet som tillater endringer i atferd og aspekter ved personligheten for å forbedre menneskers mentale velvære. Det kan brukes både individuelt og i grupper.
Spesielt tillater det å adressere ulike situasjoner, gjennom ulike teatralske ressurser, der kroppen er det viktigste uttrykksmediet. Det inkluderer blant annet kroppsbevegelser, improvisasjoner, rollespill og dans. På denne måten er det ment å styrke selvinnsikt, selvtillit og selvfølelse.
Hvordan utføres det? Hvilke andre fordeler gir det? Siden det ikke er like kjent som andre former for psykologisk terapi, er det mye tvil om det. Nedenfor forteller vi deg i detalj hva det består av og hvordan det kan implementeres.
Hvordan utføres dramaterapi?
Dramaterapi, skapt av J. Levy Moreno i 1920, er en type terapi som bruker ulike ressurser for å få folk til å uttrykke sitt emosjonelle ubehag, løse sine konflikter eller bli involvert i en endringsprosess.
Den bruker ulike teknikker, men nesten alt foregår rundt mennesker som representerer eller spiller ut en situasjon, gjennom veiledning av terapeuten. Selv om bruken har en tendens til å være hyppigere i gruppeterapi, kan den også praktiseres individuelt.
I det første tilfellet krever det i tillegg til regissøren hjelpere (sekundærfigurer som samarbeider for å skape scenen), en scene (et trygt sted hvor man kan uttrykke seg med selvtillit), og pasienten eller hovedaktøren.
Det utføres vanligvis i følgende stadier:
- Oppvaring. På dette stadiet må terapeuten skape det rette følelsesmessige klimaet for at folk skal føle seg komfortable, og så kan de uttrykke seg.
- Dramatisering. Dette stadiet er høydepunktet av representasjonen, siden her må personen utpekt som hovedperson representere den tildelte rollen. Han/hun vil gjøre det ved å representere situasjonen slik han/hun ønsker, enten gjennom gester, muntlige uttrykk osv. Er det et gruppearbeid vil resten av karakterene samarbeide i utviklingen av scenen slik at den føles veldig levende.
- Gruppeekko eller deling. I denne delen deler hovedpersonen hvordan han/hun har følt det. De andre deltakerne skal også uttrykke hvordan de har det og skal bidra med sin visjon om representasjonen av hovedpersonen.
Grunnleggende prinsipper for dramaterapi
Som elementære prinsipper for dramaterapi er det mulig å sitere spontanitet og øyeblikkets filosofi eller “her og nå”.
- Moreno nærmer seg spontanitet fra et kreativt synspunkt, fra løsningene som kan oppstå ved å kunne uttrykke følelser, i stedet for å la dem være fanget.
- Når det gjelder øyeblikkets filosofi, refererer den til å arbeide med her og nå; selv om elementer fra fortiden eller fremtiden kan være tilstede, arbeider vi med et bestemt øyeblikk og tid.
Nå, selv om dramaterapi bruker skuespill som sin viktigste ressurs, er det viktig å påpeke at det ikke er det samme og at tidligere erfaring ikke er nødvendig. Den blir differensiert av dens terapeutiske formål, siden den forfølger mer enn den bare iscenesetter.
Det er de som bruker dramaterapi og psykodrama som synonymer, siden de har noen aspekter til felles. Imidlertid har de en forskjell i deres tilnærming. Mens førstnevnte tar opp et problem eller en situasjon på en indirekte og ikke reell måte, er psykodrama basert på konkrete, virkelige situasjoner og refererer til scenens hovedperson.
Vi tror du kan være interessert i å lese dette også: Likhetene og forskjellene mellom filosofi og psykologi
Fordelene med dramaterapi
I tillegg til å lette uttrykket av følelser og spontanitet – utover det faktum at det er en designet situasjon – presenterer dramaterapi andre punkter i sin favør. I de følgende avsnittene tar vi dem opp én etter én.
1. Pasienten blir en aktiv hovedperson
Som mange andre terapier, vurderer dramaterapi den proaktive rollen til personen, forpliktet til å endres. Faktisk, i dette tilfellet, blir det mer eksplisitt, siden uansett hvor pasienten velger å gjøre det, utagerer han eller hun sitt ubehag eller bekymring.
2. Det forenkler katarsis
Mange mennesker har problemer med å uttrykke sine følelser når de er “seg selv”, men når de føler at de tar avstand fra problemet og kan ta en annen rolle, har de lettere for å gjøre det.
3. Det skaffer deg et nytt syn på fakta, og nye ferdigheter
Når det oppstår i en gruppesetting og andre gir uttrykk for sitt syn på fakta, er det mulig å tilnærme seg en situasjon fra en annen vinkel. Dette gjør at vi kan utvide vårt syn, lage kreative løsninger og ta hensyn til detaljer som vi hadde utelatt.
På samme måte kan vi også kvitte oss med fastbrente «gamle roller», som er hindringer for tilpasning og for mer funksjonelle og mindre rigide responser.
Hvilke aktiviteter kan gjøres i dramaterapi?
I dramaterapi kan ulike teknikker som fremmer de involvertes frie uttrykk, settes ut i livet. De vanligste er nevnt nedenfor.
1. Miming
Som navnet antyder, bruker miming mimikk, dvs. representasjon gjennom gester eller bevegelser. Ikke-verbal kommunikasjon eller kroppsspråk blir viktig og er en svært nyttig teknikk for de som synes det er vanskelig å uttrykke seg med ord.
2. Rollespill
Her er tanken at hver person som deltar legemliggjør en bestemt rolle.
3. Dubbing
Et annet medlem av gruppen representerer hovedpersonen og opptrer som om han/hun var hovedpersonen. På denne måten uttrykker han/hun hva han/hun tenker og føler. Denne speillignende teknikken brukes til å se seg selv. Det er opplysende om egen oppførsel og hvordan vi blir sett på fra utsiden.
4. Rollevending
Denne teknikken tar sikte på å forstå den andre personen, og sette seg inn i den andres sted. Det handler med andre ord om å «sette seg i skoene». Indikasjonen for utviklingen av scenen har å gjøre med å representere den andre personen, hvordan han/hun tenker, hva han/hun kan føle osv.
5. Soliloqué
I dette tilfellet deler hovedpersonen alt som skjer med ham med publikum, hans tanker og følelser. Han kan gjøre dette ved å snakke med direktøren (terapeuten), som om han snakket til seg selv eller til en fantasiperon.
Liker du denne artikkelen? Du kan også like å lese: Feng Shui og aromaterapi for å balansere energien i hjemmet ditt
6. Masker
Mange ganger blir folk frigjort når de kan være det de ikke er. I så fall er det noen ganger nok å introdusere masker slik at de kan representere en situasjon.
Hver av teknikkene ovenfor kan brukes fra barndommen. Det er mulig å inkludere elementer som dukker og kostymer, blant annet.
Det er en type terapi der ute for alle
Dramaterapi er forenlig med andre teoretiske linjer; bidrag fra systemisk psykoterapi, kognitiv, gestalt osv. kan benyttes. Nøkkelen til å forbedre bruken er at terapeuten planlegger hva som skal gjøres i henhold til pasientens behov og selvfølgelig lærer ham/henne å mestre teknikkene.
Denne formen for terapi kan være et veldig nyttig alternativ til å jobbe med et spesifikt emne, eller for å utvikle noen uttrykk og emosjonelle ferdigheter, spesielt hos veldig sjenerte eller innadvendte mennesker.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Litwińska-Rączka, Katarzyna. (2018). Jacob Levy Moreno’s Psychodrama As a Work Technique For Treating Patients in Group and Individual Psychotherapy. Current Problems of Psychiatry. 19. 10.2478/cpp-2018-0019.
- Espina Barrio, José Antonio. (2001). Integración del Psicodrama con otras líneas teóricas. Revista de la Asociación Española de Neuropsiquiatría, (77), 33-49. Recuperado en 10 de mayo de 2021, de http://scielo.isciii.es/scielo.php?script=sci_arttext&pid=S0211-57352001000100004&lng=es&tlng=es.
- Severino, G., Silva, W. S., & Silva Severino, M. F. (2016). Psicodrama: cuerpo, espacio y tiempo hacia la libertad creadora. Arteterapia. Papeles De Arteterapia Y educación artística Para La inclusión Social, 10, 139-151. https://doi.org/10.5209/rev_ARTE.2015.v10.51688.
-
Berghs M, Prick AJC, Vissers C, van Hooren S. Drama Therapy for Children and Adolescents with Psychosocial Problems: A Systemic Review on Effects, Means, Therapeutic Attitude, and Supposed Mechanisms of Change. Children (Basel). 2022 Sep 6;9(9):1358. doi: 10.3390/children9091358. PMID: 36138667; PMCID: PMC9497558.