Kjeveleddsluksasjon: De forskjellige årsakene

Kjeveleddsluksasjon er en sjelden men potensielt ukomfortabel tilstand. Er du kjent med de forskjellige årsakene og behandlingene? Vi forklarer mer i dagens artikkel, så les videre.
Kjeveleddsluksasjon: De forskjellige årsakene

Siste oppdatering: 06 desember, 2020

Har du noen gang opplevd kjeveleddsluksasjon? Vanligvis holder de mange senene og leddbåndene kjeven på plass. De kan imidlertid mislykkes, noe som fører til denne tilstanden.

Det oppstår når et av komponentene i leddet, kalt en kondyl, skiller seg fa leddoverflaten og beveger seg over tinningbeinet. Det er veldig vanlig at denne forskyvningen skjer mot leddets fremre plan, men det kan skje i alle retninger.

Årsaker til at kjeven kan bli forskjøvet

Før vi begynner å snakke om mulige årsaker til kjeveleddsluksasjon, er det viktig å huske at det er en uvanlig patologi. Faktisk hevder flere studier at det bare representerer omtrent 3% av alle luksasjoner. Dette er hovedårsaken til at det er så mye uenighet om hovedårsaken.

Det vi kan si sikkert er at årsakene vil avhenge av typen luksasjon. Den vanligste årsaken til en akutt forskyvning er traumer i løpet av minutter eller timer etterpå.

I den forstand kan situasjoner som består av et direkte slag i dette området utløse kjeveleddsluksasjon. Man må imidlertid ikke utelukke muligheten for at denne skaden kan ha skjedd spontant. Den kan dermed stamme fra forskjellige situasjoner som innebærer å åpne munnen mye eller å holde den åpen i lengre tid. Her er noen eksempler:

  • Gjesping
  • Å le
  • Oppkast
  • Tannbehandling
  • Endotrakeal intubasjon

Kronisk tilbakevendende er en annen type kjeveleddsluksasjon. Dette er definert som en konstant variasjon over tid og innebærer slitasje av leddkomponentene. I dette tilfellet er de hyppigste årsakene til en forskjøvet kjeve spontane.

Tilsvarende kan kjeven lett bli forskjøvet hos mennesker med bruxisme eller en eller annen psykiatrisk lidelse. Dette skyldes det konstante stresset kjeven deres utsettes for.

Mann med smerter
Smerter og klikking i leddet er de tydeligste tegnene på problemet.

Hvordan gjenkjenner man kjeveleddsluksasjon?

Mennesker med denne lesjonen opplever ofte plutselige smerter i området rundt kjeven, vanligvis en slags stikking som begrenser bevegelsen. I tillegg hakker leddet når du prøver å bevege det.

Kort fortalt er de to hovedsymptomene smerte og klikking i leddet. Du kan også merke kjevens avvik, enten mot de sunne sidene eller fremover.

Mange pasienter rapporterer at de ikke er i stand til å stenge munnen eller oppnå okklusjon mellom tennene. Tegnene kan imidlertid variere. Faktisk utvikler situasjonen seg betydelig i løpet av et par måneder hos noen pasienter siden de ikke opplevde noe ubehag.

En lege må bruke alle elementer fra pasientens medisinske historie for å komme frem til riktig diagnose. I den forstand må de undersøke smertens egenskaper og gjennomføre en grundig fysisk undersøkelse av artikulasjonen. Røntgen vil ofte være nødvendig som en bekreftende metode.

Hva er behandlingen?

Det er medisinsk behandling tilgjengelig for en forskjøvet kjeve. Du bør derfor snakke med helsepersonell dersom du mistenker at kan lide av dette problemet.

  • I tilfellet av akutt luksasjon kan tilstanden i de fleste tilfeller forbedres ved hjelp av Nelaton- eller Dupuis-manøvren. Disse vil variere hvis det er henholdsvis en bilateral eller ensidig variant.
  • Begge manøvrene har det samme prinsippet. En lege vil stikke tomlene inn i munnhulen og plassere dem på de nedre jekslene. Videre presser de nedover samtidig som de prøver å løfte haken, som vil generere et negativt press eller spenning. Dette vil føre kjedeknokkelen bakover dit den hører hjemme.
  • I noen tilfeller, spesielt blant stressede pasienter, vil det være nødvendig med lokal bedøvelse for å lette prosessen. Når legen har fått leddet på plass igjen kan det være nødvendig med en bandasje for å stabilisere området i et par dager.
  • I tilfeller av mer alvorlige akutte eller kronisk tilbakevendende luksasjoner kan det være nødvendig med kirurgi. Bruken av botulinumtoksin har imidlertid vist seg å være gunstig for å unngå kirurgi i visse tilfeller.
  • Til slutt vil fysioterapeutisk behandling bidra til å gjenopprette leddets funksjonalitet. Det er dermed anbefalt i tilfeller av kronisk tilbakevendende luksasjoner.
Person mottar kjevemassasje
Hos visse pasienter kan den urolige kjeven kan behandles med fysioterapi.

Hva skal man gjøre i tilfelle man lider av kjeveleddsluksasjon?

Denne tilstanden er ikke for alvorlig for helsen din, men den kan være svært irriterende og redusere livskvaliteten din siden det er vanskelig å fortsette med den vanlige rutinen din. Det første du må gjøre er imidlertid å snakke med legen din hvis du mistenker en luksasjon av kjeven.

Manøvrene og de passende behandlingene med betennelsesdempende og smertestillende medisiner vi nevnte ovenfor er de eneste måtene å reversere dette problemet på. Prøv å dra til den samme legen hvis det er en tilbakevendende tilstand, slik at de er kjent med saken din og kan indikere de mest hensiktsmessige tiltakene å følge.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Gómez de Terreros Caro G., Martínez Jimeno L., Gómez Gutiérrez I., Ramos Herrera A.. Luxación temporomandibular. Maniobra de Nelaton: exposición de un caso y revisión de la literatura. Sanid. Mil. 2020;  76( 1 ): 36-38.
  • Alarcón-Ariza Diego Fernando, Zambrano-Jerez Laura Cristina, Sosa-Vesga Cristian David, Pardo-Parra Laura Marcela. Luxación de la articulación temporomandibular: apropósito de un caso y su diagnóstico diferencial. Medicas UIS. 2019  Dec;  32( 3 ): 49-54.
  • Arista Apolinario, J. B. (2020). Enfoque fisioterapéutico de la luxación temporomandibular.
  • Renapurkar, Shravan Kumar, and Robert A. Strauss. “Temporomandibular joint trauma.” Atlas of the oral and maxillofacial surgery clinics of North America 27.2 (2019): 99-106.
  • Singh, Ishwar, et al. “Spontaneous temporomandibular joint herniation: a rare case.” Oral and maxillofacial surgery 21.1 (2017): 87-90.
  • Larheim, Tore A., et al. “The role of imaging in the diagnosis of temporomandibular joint pathology.” Oral and Maxillofacial Surgery Clinics 30.3 (2018): 239-249.
  • Prechel, Ulla, et al. “The Treatment of Temporomandibular Joint Dislocation: A Systematic Review.” Deutsches Aerzteblatt International 115.5 (2018): 59.
  • Tatli, Ufuk, et al. “Comparison of the effectiveness of three different treatment methods for temporomandibular joint disc displacement without reduction.” International journal of oral and maxillofacial surgery 46.5 (2017): 603-609.

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.