Psykisk sammenbrudd: Når sinnet og kroppen når grensen
Å nå grensene dine, ute av stand til å gjøre noe, å føle at verdens tyngde har falt på skuldrene dine, å slite med å huske ting eller å ta beslutninger… Vi opplever alt dette når vi lider av et psykisk sammenbrudd, en tilstand som utvikler seg fra en intens og langvarig tilstand av stress.
Fysisk og emosjonell utmattelse er konstanter akkurat nå. For eksempel er vi ikke bare under mer stress på arbeidsplassen, bekymringsballen vår blir bare større og større, noe som igjen påvirker humøret vårt. Som sådan føler vi oss overveldet og er i en dårlig mental tilstand. Dette kan senere forårsake helsekomplikasjoner.
Som Pablo Neruda pleide å si, noen ganger blir vi til og med lei av å være mennesker. Vel, kanskje han har rett. Mennesker involverer seg i stadig mer komplekse og krevende scenarier som senere krever sitt. Hvis det er vanlig å føle seg blokkert og svak, må vi forstå hvorfor og hvordan vi kan løse det.
Psykisk sammenbrudd: Hva er det og hva er symptomene?
Et psykisk sammenbrudd er ikke en forstyrrelse i seg selv, og det er heller ikke en diagnostiserbar klinisk tilstand. Faktisk er det et symptom som en intens tilstand av stress kan forårsake. Det er ofte et svar på ugunstige omstendigheter og kan skje etter å ha mottatt dårlige nyheter, gjennomgått en traumatisk hendelse eller et spesielt emosjonelt samlivsbrudd osv.
Med andre ord, det kan skje etter en svært emosjonell livshendelse. Som nevnt i en studie fra Leipzig University i Tyskland, “er et psykisk sammenbrudd relatert til en tilstand av forhøyet stress, noe som fører til at du føler deg utmattet fysisk og psykisk.”
Mens du er i denne tilstanden frigjør hjernen et overskudd av nevrokjemikalier, som adrenalin eller kortisol, slik at vi føler oss overveldet. Denne akkumuleringen av følelser og psykologiske endringer kan ende opp med å påvirke vår kognitive kapasitet og vår fysiske motstand.
Du kan også være interessert i: 5 råd for å kontrollere angst på en naturlig måte
Symptomer forbundet med psykiske sammenbrudd
Noen mennesker kaller det en “nervøs krise”, men i virkeligheten er det ikke det samme. Selv om eksterne symptomer som en følelse av stress eller følelser av nervøsitet vanligvis følger med en nervøs krise, ser vi imidlertid en mental blokk i et psykisk sammenbrudd. Nedenfor dykker vi litt dypere inn i dette.
Symptomer på et psykisk sammenbrudd
- Konsentrasjonsproblemer
- Vanskeligheter med å resonnere, du kan oppleve en slags mental tåke
- Problemer med å huske
- Ute av kontakt med virkeligheten, som om omgivelsene ikke er ekte
- Humørsvingninger. En følelse av irritasjon eller apati er spesielt vanlig
- En manglende evne til å utføre daglige oppgaver som normalt, mangel på motivasjon, lyst og evne til å fokusere på det du gjør
Fysiske symptomer
I tillegg er det flere fysiske symptomer assosiert med et psykisk sammenbrudd. Når det er sagt, vil intensiteten til disse symptomene være verre jo lenger du takler stresset. I gjennomsnitt er disse symptomene som følger:
- Konstant utmattelse og følelsen av at uansett hvor mye du prøver eller vil, sliter du med å reagere på ting
- Muskelsmerter, spesielt i armer og ben
- Endringer i søvnmønsteret, søvnløshet eller overdreven soving
- Trykk i brystet eller økt hjertefrekvens
- Svimmelhet
- Hodepine
- Følelsen av at du beveger deg langsommere enn normalt
Hvordan kan vi håndtere et psykisk sammenbrudd?
Finnes det en slags behandling for psykiske sammenbrudd? Nei, dessverre, ikke én. Faktisk krever disse psykologiske forholdene en flerdimensjonal mestringsstrategi. La oss analysere noen av hovedpoengene.
Stressavlastningsteknikk
Denne teknikken fokuserer på en del av Lazarus og Folkmans modell for stresshåndtering. Den består av å bruke en rekke teknikker som tar sikte på å berolige stresset bit for bit. For å gjøre dette må vi imidlertid utvikle en rekke kunnskaper med det formål å skape nye, sunne tankemønstre som i sin tur reduserer angst.
Følgende trinn kan hjelpe deg med å gjøre dette:
- Kognitiv restrukturering: identifiser negative tanker og besettelser og erstatt dem med sunnere varianter
- Bruk avslapningsteknikker, som dyp pusting
- Start nye endringer i rutiner for å håndtere stress. Spør deg selv hvilke endringer du trenger for å føle deg bedre. Noen ganger kan trivselen bli bedre når vi tar avstand fra visse situasjoner og starter nye prosjekter
- Lær teknikker for følelseshåndtering
Fortsett å lese: Fem mindfulness-øvelser for angst
Problemløsingsteknikker
Her er et interessant faktum: Et overskudd av problemer er en enorm katalysator for mentale sammenbrudd. Før vi legger merke til at det ene problemet blandes med det andre, vet vi ikke hvordan vi skal løse noe av det, og de alle sammen blir en stor ball.
Etter at dette har skjedd begynner vi å bli overveldet og mentalt blokkert. Når du håndterer denne veldig vanlige situasjonen er det viktig å lære seg en rekke teknikker. Nedenfor forklarer vi noen trinn som kan hjelpe.
- Identifiser problemet og beskriv det
- Del det i mindre deler. Tross alt består hver utfordring eller bekymring av flere enheter.
- Avklar hva du ønsker å oppnå
- Ta en penn og papir og finn løsninger. Ikke bare hold deg til én; poenget med denne øvelsen er å skrive ned flere mulige løsninger
- Bruk disse løsningene
- Verdsett handlingene du tok: Var resultatet slik du hadde forventet at det skulle være?
- Administrer følelsene som dukker opp på hvert trinn
Vi kan takle psykiske sammenbrudd
Samlet sett bør vi huske at det er veldig vanlig å lide av et mentalt sammenbrudd i perioder av krise. Å tilegne oss tid, ta oss av behovene våre og inkludere sunne mestringsteknikker for stress kan hjelpe.
Det sier seg selv at hvis vi ikke klarer å håndtere disse følelsene, er det best å søke profesjonell hjelp. Et møte med en psykologisk fagperson er nøkkelen til å oppdage andre mestringsteknikker for å håndtere sammenbruddet ditt.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Azizoddin, D. R., Jolly, M., Arora, S., Yelin, E., & Katz, P. (2020). Longitudinal Study of Fatigue, Stress, and Depression: Role of Reduction in Stress Toward Improvement in Fatigue. Arthritis Care and Research, 72(10), 1440–1448. https://doi.org/10.1002/acr.24052
- Yaribeygi, H., Panahi, Y., Sahraei, H., Johnston, T. P., & Sahebkar, A. (2017, July 21). The impact of stress on body function: A review. EXCLI Journal. Leibniz Research Centre for Working Environment and Human Factors. https://doi.org/10.17179/excli2017-480
- Kocalevent, R. D., Hinz, A., Brähler, E., & Klapp, B. F. (2011). Determinants of fatigue and stress. BMC Research Notes, 4. https://doi.org/10.1186/1756-0500-4-238