BRCA1- og BRCA2-gener og brystkreft

17 juni, 2020
Forskere studerer for tiden BRCA1- og BRCA2-genene for å prøve å finne ut hvor alvorlig en pasients brystkreft er. Mutasjonen av dem gir en dårligere prognose.
 

BRCA1- og BRCA2-genene er et par menneskegener som produserer proteiner, og funksjonen deres er å prøve å undertrykke tumorvekst. Proteinene som kodes av disse to genene, er med på å reparere skadet DNA. Faktisk går rollen deres ut på å sikre stabiliteten til det genetiske materialet i hver celle.

Som alt genetisk materiale, kan BRCA1- og BRCA2-genene gjennomgå en rekke mutasjoner eller endringer. Dermed kan strukturen endres og bli inaktiv. Når dette skjer, kan de ikke lenger kodifisere proteinet slik at det kan syntetisere og reparere DNA.

Som et resultat av dette, er det mer sannsynlig at cellene presenterer den typen genetiske endringer som kan føre til kreft. For å være mer spesifikke, øker mutasjonen av disse genene risikoen for bryst- og eggstokkreft.

BRCA1- og BRCA2-genene – trippel-negativ brystkreft

Trippel-negativ brystkreft er en type brystkreft som ikke har noen av reseptorene som vanligvis er til stede ved denne sykdommen. Dermed er det ikke et overuttrykk av progesteronreseptorene, østrogenreseptorene og HER2-proteinene. Denne kreftformen er i dag en av de verste prognosene fordi cellegift er det eneste behandlingstiltaket.

Trippel-negativ brystkreft utgjør omtrent 12-17 % av alle brystkrefttilfellene. Det sprer seg raskt og har en høy kapasitet til å forårsake metastase. Dette, samt hvor vanskelig det er å behandle det, er det som gir det en dårlig prognose.

En av de hyppigste molekylære hendelsene i disse svulstene er endringer i BRCA-proteinfunksjonen. Mer enn 8 % av brystkreftpasientene med en arvelig BRCA1-mutasjon har trippel-negativ brystkreft. I tillegg indikerer estimater at omtrent 15 % av pasientene med eggstokkreft og 5 % av pasientene som lider av bryst-, bukspyttkjertel- eller prostatakreft har arvet BRCA1- eller BRCA2-genmutasjoner.

 
BRCA står skrevet på en lapp

Behandling av trippel-negativ kreft med mutasjon i BRCA1- og BRCA2-genene

I desember 2014 ble søknadene om markedsføring av olaparib i monoterapi for behandling av avansert eggstokkreft med mutasjon i disse genene autorisert. Fra disse resultatene analyserte forskere effekten denne medisinen kunne ha for å behandle avansert brystkreft hos tidligere behandlede pasienter med mutasjoner i BRCA1- og BRCA2-genet.

Ved bruk av den maksimalt tolererbare dosen av olaparib (400 milligram hver 12. time, i form av kapsler) observerte forskere en objektiv responsrate på 54 % hos pasienter med trippel-negativ brystkreft. Hva dette forhåpentligvis betyr, er at 7 av hver 13. pasient hadde en god reaksjon.

Vi anbefaler: 9 symptomer på brystkreft alle kvinner bør kjenne til

Andre endringer som påvirker BRCA-proteinet

I tillegg til mutasjonene av de nevnte genene, er det andre endringer som kan være ansvarlige for BRCA-proteinets unormale funksjon. En av dem er metylering som finnes i disse genene. Dette betyr at promotoren til disse genene får en metyl-kjemisk gruppe, CH3.

(Promotoren til et gen er en region av DNA som kontrollerer initieringen av transkripsjonen av en viss del. Enklere forklart, er det den delen av DNAet som initierer produksjonen av en type proteiner gjennom RNA.)

 

På grunn av metyleringen deres, kan ikke disse genene syntetisere proteinet som er ansvarlig for å undertrykke tumorvekst. Forskere observerte metylering av BRCA1- og BRCA2-genpromotorer i flere ondartede svulster:

  • 5-20 % ved kreft i eggstokkene
  • 50 % ved gastrisk kreft
  • 29-59 % ved brystkreft
Brystkreft
Forskere fortsetter å studere den genetiske komponenten i brystkreft, noe som åpner for nye behandlinger.

Ikke gå glipp av: Er det mulig å forebygge brystkreft?

Konklusjon

BRCA1- og BRCA2-genene spiller en viktig rolle ved brystkreft. En høy prosentandel av brystkreftpasienter med endringer i disse genene har en trippel-negativ form. De har det uansett om det skyldes en mutasjon eller metylering. Dessverre er prognosene deres dårligere fordi det fremdeles kun finnes begrensede mengder med behandlinger.

Det er svært viktig å fortsette forskningen for å kunne utvikle nye behandlingsalternativer, samt for å fortsette å utvikle medisinen mot denne sykdommen. Det genetiske aspektet ved brystkreft er et håpefullt område, men man har fortsatt en lang vei å gå.

Takk for at du leste denne artikkelen.

 
  • Litton, J. K., Ready, K., Chen, H., Gutierrez-Barrera, A., Etzel, C. J., Meric-Bernstam, F., … Arun, B. K. (2012). Earlier age of onset of BRCA mutation-related cancers in subsequent generations. Cancer. https://doi.org/10.1002/cncr.26284
  • Ledermann, J., Harter, P., Gourley, C., Friedlander, M., Vergote, I., Rustin, G., … Matulonis, U. (2014). Olaparib maintenance therapy in patients with platinum-sensitive relapsed serous ovarian cancer: A preplanned retrospective analysis of outcomes by BRCA status in a randomised phase 2 trial. The Lancet Oncology. https://doi.org/10.1016/S1470-2045(14)70228-1
  • Burgess, M., & Puhalla, S. (2014). BRCA 1/2-mutation related and sporadic breast and ovarian cancersmore alike than different. Frontiers in Oncology. https://doi.org/10.3389/fonc.2014.00019