Cibofobi eller frykt for å spise: tegn og måter å håndtere det på

Cibofobi er en angstlidelse, nærmere bestemt en spesifikk fobi, hvor personen føler en patologisk frykt for visse matvarer eller selve handlingen å spise. I motsetning til spiseforstyrrelser, som for eksempel bulimi, fører det ikke til skyldfølelse for å spise, men personen føler angst og unngår å spise mat fordi vedkommende tror at de kan kveles, bli syk eller kaste opp hvis de spiser.
Som du kan forestille deg, kan dette ha en negativ innvirkning på både fysisk og mental helse. På den ene siden kan det føre til ernæringsmangler og ufrivillig vekttap. Fra et psykologisk synspunkt kan det føre til sosial isolasjon eller depresjon. Det kan også påvirke personlige relasjoner, arbeidsforhold og den generelle velværen til personen.
Årsaker til cibofobi
Siden det er en spesifikk fobi, har cibofobi ikke bare én årsak. En studie publisert i tidsskriftet Learning Memory viser at denne typen fobier oppstår fra erfaringsbaserte og ikke-erfaringsbaserte situasjoner.
I den første gruppen kan vi gruppere de som oppstår på grunn av et traume eller en uheldig hendelse som har skjedd med personen, relatert til mat. Hvis du for eksempel tidligere har blitt utsatt for matforgiftning fra en bestemt matvare, kan du utvikle cibofobi for den matvaren og aldri ønske å spise den igjen.
En annen mulig årsak kan være at noen har en nær slektning med denne fobien. Eller at de har sett på nært hold hvordan denne slektningen har opplevd en traumatisk hendelse knyttet til mat (kvelning, forgiftning, blant annet), og dermed utviklet cibofobi.
Blant de ikke-erfaringsbaserte årsakene til denne fobien, er genetikk den mest fremtredende. Det er nemlig slik at noen mennesker har større predisposisjon for å utvikle angst enn andre, og dette er avgjørende for cybofobi. Eksperter mener at dette skyldes amygdala i hjernen, som er en del av «fryktkretsene», og som hos personer med cybofobi kan være overfølsom, noe som fører til irrasjonell frykt for mat.
Vanlige tegn
De vanligste tegnene på cibofobi er intens frykt og angst for visse matvarer eller tanken på å spise i seg selv. Derfor, som Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM-5) påpeker, søker personen å unngå det som forårsaker fobien, i dette tilfellet mat.
Vær oppmerksom på at personen er klar over at frykten er uforholdsmessig i forhold til virkeligheten, men det er noe som vanligvis oppstår umiddelbart når vedkommende ser maten eller ser noen spise. Andre tegn som kan tyde på at noen lider av cybofobi, er:
- At de alltid lager maten sin selv, og unngår å spise mat de ikke har håndtert.
- De er redde for å spise utilstrekkelig kokt mat, prøve nye matvarer eller spise rester fra dagen før, fordi disse kan inneholde skadelige bakterier eller mikroorganismer.
- De leser tvangsmessig matetiketter og ser etter mistenkelige ingredienser og utløpsdatoer.
- De har tvangstanker om mat, måten den tilberedes på og de negative effektene den kan ha på kroppen.
- Unngår sosiale situasjoner som involverer mat, som for eksempel familie- eller jobblunsjer.
- Det presenterer fysiske symptomer som takykardi, overdreven svette, pustevansker, kvalme, tetthet i brystet, blant annet, når man står overfor mat.
- Begrenser kostholdet, unngår matvarer eller hele grupper av matvarer av frykt.
- Har konsentrasjonsvansker på grunn av påtrengende tanker om mat.
Uansett må dette avgjøres av en psykisk helseprofesjonell. Hvis du tror dette gjelder deg, anbefaler vi deg først og fremst å oppsøke din psykiater.
Forskjeller mellom cibofobi og andre spiseforstyrrelser
Selv om cibofobi ligner på flere spiseforstyrrelser, spesielt i de fysiske og psykiske konsekvensene det kan ha på personen (som underernæring eller engstelige tanker om mat), er sannheten at den også har punkter som skiller den fra dem.
For eksempel, i tilfelle anorexia nervosa, er forskjellen mellom dem opprinnelsen til frykten som hindrer spising. Ved cibofobi handler det om mat og selve spisehandlingen. Mens når man har anoreksi, er det frykten for å gå opp i vekt. På samme måte har personer med denne lidelsen en endret oppfatning av sin egen vekt. Det vil si at de føler seg overvektige, selv om det ikke stemmer. Denne endrede oppfatningen er ikke typisk for cibofobi.
Når det gjelder bulimia nervosa, spiser personen vanligvis overdrevent mye på kort tid; og deretter prøve å upassende kompensere for denne atferden med annen atferd, som å fremkalle brekninger eller ta avføringsmidler. I motsetning til cibofobi, hvor personen unngår mat ved å ikke spise den.
Frykt for å spise blir også ofte forvekslet med unnvikende restriktiv næringsinntaksforstyrrelse (ARFID). I begge tilfeller er det snakk om unngåelse av mat, men ARFID er litt mer «omfattende», for å si det på en uformell måte. Det vil si at personen kan begrense sitt matinntak ikke bare på grunn av frykt (som ved cybofobi), men også på grunn av andre faktorer, som manglende interesse for å spise eller at vedkommende ikke liker teksturen og smaken på maten.
Hvordan kan man forbedre frykten for å spise?
Du bør vite at det finnes behandlinger som kan hjelpe deg med å redusere symptomene på cibofobi og gjenopprette livskvaliteten din. De mest brukte er samtaleterapier og spesielt kognitiv atferdsterapi. Som, ifølge det britiske nasjonale helsevesenet, er svært effektivt i behandling av fobier.
Med den, og alltid med hjelp av en spesialist, kan personen finne opprinnelsen til tankene som forårsaker frykt og modifisere dem for å konfrontere fobien. Innenfor denne terapien brukes også eksponeringsteknikker for å redusere angsten din.
En annen strategi som kan være nyttig i behandling av cibofobi er å delta på gruppeterapi eller fobiklinikker. De bruker også gradvise mateksponeringsteknikker, og personen er i selskap med andre med samme problem, noe som forsterker støtte og motivasjon.
I noen tilfeller kan den behandlende legen foreskrive medisiner – i tillegg til terapi – som beroligende midler eller antidepressiva for å redusere angsten forbundet med cibofobi. Imidlertid pleier de bare å gjøre dette når symptomene er svært alvorlige, som United States National Library of Medicine påpeker.
Til slutt finnes det også egenomsorgstiltak som kan bidra til å forbedre angst og bedre takle cibofobi. Slik er det med meditasjon og pusteøvelser. På samme måte er det lurt å få nok søvn og redusere inntaket av koffein og andre sentralstimulerende midler.
Søk hjelp og få tilbake velværet ditt
Cibofobi er et problem som kan påvirke livskvaliteten din negativt, påvirke arbeidet eller den akademiske prestasjonen din, ettersom du opplever engstelige tanker som bruker tid og energi. Det kan også forstyrre forholdene dine til venner og partnere, skape spenninger med andre eller til og med føre til sosial isolasjon.
Som vi nevnte tidligere, finnes det flere behandlingsalternativer, men det første trinnet er å søke profesjonell hjelp. Du må under ingen omstendigheter stille din egen diagnose eller ta medisiner på egen hånd. En ekspert på mental helse kan anbefale deg den beste behandlingen for å gjenvinne ditt velvære. Husk imidlertid at dette ikke er noe som skjer over natten, men som krever tid og utholdenhet.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Asociación Americana de Psiquiatría. (2014). Manual diagnóstico y estadístico de los trastornos mentales (DSM-5). Editorial Médica Panamericana, quinta edición.
- Biblioteca Nacional de Medicina de los Estados Unidos. (2024). Phobia – simple/specific. Consultado el 21 de abril de 2025. https://medlineplus.gov/ency/article/000956.htm
- Garcia R. (2017). Neurobiology of fear and specific phobias. Learning & memory (Cold Spring Harbor, N.Y.), 24(9), 462–471. https://learnmem.cshlp.org/content/24/9/462.full
- Servicio Nacional de Salud del Reino Unido. (2022). Overview – Phobias. Consultado el 21 de abril de 2025. https://www.nhs.uk/mental-health/conditions/phobias/overview/
Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.