Hvem er mest sårbare for COVID-19?

mai 21, 2020
Selv om koronaviruset kan smitte enhver gruppe av befolkningen, er noen mer sårbare for COVID-19 enn andre. Dette er ikke fordi det er mer sannsynlig at de blir smittet, men fordi konsekvensene er langt verre for dem. Vi vil forklare deg mer i denne artikkelen.

Det faktum at noen mennesker er mer sårbare for COVID-19 enn andre er kanskje det mest hastende bak hjemmeisolasjon- og -karantenetiltak som tas rundt om i verden. Disse høyrisikogruppene lider mest av at viruset går gjennom kroppene deres.

Pandemien har spredd seg over mange landegrenser. Viruset som begynte reisen sin i Wuhan, Kina, multipliserer seg nå ved en skremmende hastighet i praktisk talt alle land i verden. Studier om koronavirusets genom har oppdaget at partikkelen som sirkulerer nå, ikke er den samme som den opprinnelige partikkelen som dukket opp i Kina. Selv om det i utgangspunktet er samme virus, har den genetiske informasjonen blitt mutert.

Den epidemiologiske profilen ser imidlertid ut til å være den samme. Den overføres mellom mennesker via dråper fra luftveiene og kan bli værende på overflater i en stund. Smitten mellom mennesker er høy. Årsaken til at viruset har en så høy smitterate, er at proteinene i ytterlaget fester seg til menneskers cellereseptorer. Det forårsaker mest skade i lungealveolene.

Det er imidlertid slik at ikke alle er like sårbare for COVID-19. I denne artikkelen vil vi fortelle deg hvem som har størst risiko.

Eldre er blant de mest sårbare for COVID-19

En av de mest påvirkede gruppene som lider av konsekvensene av koronaviruset, er de eldre, og spesielt de over 65 år. Forskere har notert seg at dødelighetsraten øker betraktelig i 65-åringer og oppover.

Ifølge tilgjengelige data, dør nesten 4 % av de som blir smittet av COVID-19, men de over 80 år har en dødelighetsrate på hele 15 % hvis de blir smittet. Denne statistikken viser at eldre trenger mer oppmerksomhet og omsorg i løpet av pandemien.

Som med andre virale luftveisinfeksjoner – sesonginfluensa, for eksempel – drar partikler fra smittestoffer nytte av den dårlige tilstanden til de aldrende lungecellene. Immunforsvaret reagerer langsomt, og dermed ikke i tide. Videre er eldre mennesker mer utsatt for COVID-19 fordi de ofte lider av underliggende sykdommer eller lidelser som kan dukke opp med alderen. De med diabetes, høyt blodtrykk og kreft er særlig rammet.

Eldre mann på sykehuset
Dødelighetsraten av koronaviruset er høyest hos de som er 65 år og eldre.

Ikke gå glipp av: Å vaske hendene: Koronavirusets største fiende

Kronisk syke er også blant dem som er mest sårbare for COVID-19

Menneskene som er mest utsatt for COVID-19 er de som er kronisk syke. I denne gruppen må vi inkludere mennesker med:

  • Hjertefeil
  • Diabetes
  • Nyresvikt
  • Høyt blodtrykk
  • Kronisk obstruktiv lungesykdom
  • Kreft

I mange tilfeller lider ikke de som er kronisk syke bare på grunn av sykdommen de lider av. De lider også ekstra på grunn av medisinene de tar. Medisinene i seg selv kan også ha sine bivirkninger og effekter.

Hvis vi for eksempel tenker på pasienter som tar antikoagulantia, dersom de blir smittet og får lungebetennelse i tillegg, vil konsekvensene være langt mer alvorlige for dem. Prosedyrer ved intensivbehandling kan ødelegge blodkarene, som på grunn av antikoagulantia bruker lengre tid å reparere seg selv.

En studie spesielt, knyttet hjerte- og karsykdommer til en økt risiko for dødsfall forårsaket av koronaviruset. Pasientene som ble studert hadde også høye biokjemiske betennelsesnivåer i blodet.

Hjerte
De som er smittet med COVID-19 og har kardiovaskulære sykdommer er virkelig i risikosonen.

Vi anbefaler: Anbefalinger for seniorer i hjemmekarantene eller -isolasjon

Andre grupper og forholdet deres til COVID-19

Andre som kan være sårbare for COVID-19 er de som er gravide. Isolasjonstiltakene er i dette tilfellet forholdsregler, da det fremdeles ikke finnes spesifikke data om risikofaktorene. Så langt vi vet, ligner risikoen for gravide kvinner på den hos resten av befolkningen. Dette skiller seg fra svineinfluensapandemien (H1N1) i 2009 når gravide kvinner led mer.

Vertikal overføring av viruset har heller ikke blitt påvist så langt. Dermed er det ingen bevis på at COVID-19 krysser morkaken og smitter fra mor til foster enda.

En annen vitenskapelig studie differensierte de som ble berørt at koronaviruset etter blodgrupper. De foreløpige resultatene antyder at personer med blodgruppe A har en betydelig høyere risiko enn de med blodgruppe O. Forskningen var imidlertid begrenset når det gjaldt antall deltakere.

Noen ting å huske på

De som er mest sårbare for COVID-19 har en betydelig risiko for å lide av komplikasjoner som kan føre til dødsfall. Vi må dra nytte av ekstra omsorg for, hygiene og sosial isolasjon med disse høyrisikogruppene. Helsesystemene rundt om i verden vil rett og slett ikke ha nok sengeplasser for å dekke etterspørselen for mennesker med alvorlige sykdommer, så vi må alle gjøre vår del for å flate ut smittekruven.

  • Lu, Roujian, et al. “Genomic characterisation and epidemiology of 2019 novel coronavirus: implications for virus origins and receptor binding.” The Lancet 395.10224 (2020): 565-574.
  • Zhang, Haibo, et al. “Angiotensin-converting enzyme 2 (ACE2) as a SARS-CoV-2 receptor: molecular mechanisms and potential therapeutic target.” Intensive Care Medicine (2020): 1-5.
  • Zheng, Ying-Ying, et al. “COVID-19 and the cardiovascular system.” Nature Reviews Cardiology (2020): 1-2.
  • Dominguez, Adrian Naranjo, and Alexander ValdÃ. “COVID-19. Punto de vista del cardiólogo.” Revista Cubana de CardiologÃa y CirugÃa Cardiovascular 26.1 (2020): 951.