Postbiotika: hva er det og hvordan får jeg det?

Postbiotika kan være viktig for helsen din. Se hva de er og hvordan du kan dra nytte av fordelene deres her.

Skrevet og verifisert av ernæringsfysiologen Maria Patricia Pinero Corredor.

Siste oppdatering: 09 august, 2022

Vitenskap er dynamisk og i endring. En oppdagelse slutter aldri der, da den alltid fører til en annen oppdagelse. Dette er tilfellet med postbiotika, som refererer til ikke-levende cellulære komponenter eller aktive stoffer hentet fra probiotika under deres vekst i tarmen.

Konseptene vi kjenner til så langt er probiotika (levende mikroorganismer som er gunstige for helsen), prebiotika (substrater som stimulerer veksten av disse bakteriene) og synbiotika (sammenslåingen av de ovennevnte i samme mat). Postbiotika kommer nå inn i bildet.

Selv om forskning på dem bare begynner og noen aspekter ikke er veldig klare enda, vil vi vise deg oppdatert informasjon om deres forhold til pro- og prebiotika i denne artikkelen.

Hva er postbiotika?

I 2019 definerte et panel av eksperter postbiotika som et preparat av livløse mikroorganismer eller deres komponenter som gir en helsegevinst til verten.

Definisjonen hevder også at postbiotika må inneholde inaktive mikrobielle celler eller komponenter som er til fordel for helsen vår, med eller uten metabolitter syntetisert av bakteriene. Med andre ord, døde celler eller deres fragmenter, som probiotika, hentes fra en levende celle.

Dette konseptet vil være til stor nytte for fremtidig aktivitet på dette området av forskere, industri, forskere, regulatorer og forbrukere.

Komponentene i postbiotika

Postbiotika består av følgende:

• Ikke-levende mikrobielle celler.
• Strukturer eller fragmenter av mikrobielle celler: Dette inkluderer cellevegger, membraner, eksopolysakkarider og proteiner festet til cellevegger
• Metabolitter eller sluttprodukter: Dette inkluderer peptider, organiske syrer, enzymer, bakteriociner og utskilte proteiner

Hvordan forholder de seg til probiotika, prebiotika og synbiotika?

Hvis vi skulle koble disse konseptene, ville vi startet med prebiotika, siden de er alle de næringsstoffene eller substratene (som fruktooligosakkarider) som gir næring til probiotika. Denne typen næringsstoffer tillater vedlikehold og vekst av sunne bakterier slik at de kan produsere postbiotika gjennom en gruppe enzymer,

Synbiotika er en blanding av levende mikroorganismer (probiotika) og substrat (prebiotiske). Dermed kommer de verten til gode.

Noen postbiotika er peptider, en slags veldig små proteiner. Det er også kortkjedede fettsyrer eller SCFA og melkesyre. Disse kan forhindre vekst av skadelige bakterier eller fremme spredning av nyttige bakterier.

Som et nytt konsept er det fortsatt noen hull i våres forståelse for deres virkemekanismer i å fremme god helsestatus til verten. Det vi allerede vet er imidlertid oppmuntrende. La oss ta en titt.

Mulig forebygging eller behandling for COVID-19

En fersk gjennomgang fra 2022 analyserte 84 studier siden begynnelsen av pandemien. Der rapporterer de at postbiotika, sammen med pro- og prebiotika, kan fremme kommunikasjon mellom tarmmikrobiotaen og immunsystemet. Derfor blir de vurdert som hjelpestoffer i forebygging, behandling og modulering av intern bakteriell ekspresjon hos pasienter med COVID-19.

De bidrar til å opprettholde tarmbarrieren

Postbiotika antas å hjelpe til med vedlikehold av tarmbarrieren. Det kan også redusere betennelse og bidra til å bekjempe infeksjoner i fordøyelsessystemet.

I tillegg kan de brukes til å behandle allergier og kroniske ernæringssykdommer, som fedme. De kan også regulere blodsukkeret, og forbedre kontrollen hos diabetespasienter.

Helicobacter pylori kan forårsake magesår. Det viser seg at postbiotika er i stand til å utrydde det.

For å få postbiotika, er det nødvendig å oppmuntre til utvikling av probiotika som forlater deler av cellene deres eller produserer visse forbindelser. For dette må de egnede substratene (prebiotika) for slik vekst opprettholdes.

Så hvor finnes disse prebiotika? I hvitløk, løk, asparges og bananer, fremfor alt.

Disse matkildene inneholder en type fiber, fruktooligosakkarider, som gir næring til nyttige tarmbakterier. De finnes også i sikorirot, jordskokk, bygg, havre, epler, belgfrukter, tang, nøtter og purre.

For å supplere ligningen og ikke stå alene med din naturlige mikrobiota, kan du innta noen probiotika i mat eller som kosttilskudd. Upasteurisert fermentert mat som kefir, miso og kombucha er gode kilder til nyttige bakterier, spesielt av typen lactobacillus.

Når du velger fermentert mat, sørg for at de er laget med mikroorganismer med påviste fordeler. Disse må være levende, veldefinerte og karakteriserte.

Prebiotisk mat kan stimulere probiotika og, med dem, generere postbiotika. Men hvis du foretrekker postbiotiske kosttilskudd, vær oppmerksom på at dette konseptet er nytt innen sunne mikroorganismer, og det gjenstår fortsatt mye forskning.

Det er produkter som hevder å fremme fordøyelseshelse og immunfunksjon, men det er fortsatt ikke nok bevis for å bevise det. Derfor er det viktig å være forsiktig når du kjøper dem.

Det er fortsatt en lang vei å gå

Et balansert og variert kosthold, inkludert matvarer som er kilder til prebiotika og probiotika, kan sikre god utvikling av nyttige bakterier i tarmen. Følgelig vil produksjonen av postbiotika være gunstig, og utviklingen av visse sykdommer kan unngås.

Rådfør deg om nødvendig med legen din om hvilket postbiotisk kosttilskudd du kan bruke, dosering og brukstidspunkt. Det er også viktig å vite om deres mulige interaksjoner med medisiner du tar.