Skolastisk filosofi: mening og historisk betydning

Skolastisk filosofi var en teologisk-filosofisk strømning som dominerte i middelalderens tenkning. Målet var integrering av tro og fornuft.

Skolastisk filosofi er en middelaldersk filosofisk og teologisk strømning som fokuserte på å integrere fornuft med religiøs tro, men plasserte en større overvekt på sistnevnte. Dens begynnelse dateres tilbake til det niende århundre, og det var den dominerende tankedoktrinen i vestlig kultur frem til det sekstende århundre.

Et av de viktigste bidragene fra skolastisk filosofi til tankehistorien var dens undervisningsmetode, som fortsatt er bevart i dag, men med noen moderne og samtidige varianter. Følgende er egenskapene til denne intellektuelle bevegelsen og dens historiske betydning.

Hva er skolastisk filosofi?

Ordet skolastisk er avledet fra det latinske scholasticus, som betyr “lærd”. Og også fra det greske scholastikos, som betyr «å vie fritiden sin til å lære».

Det var den dominerende teologisk-filosofiske strømningen av middelalderens tenkning og var basert på integrering av tro og fornuft, men i den var det alltid en klar underordning av fornuften til troen.

Begynnelsen av skolastisk filosofi er registrert fra det niende århundre og representerte et forsøk på harmonisering mellom kristen teologi og klassisk filosofi (spesielt Aristoteles og Platon). Imidlertid inkluderte dens dannelse også andre filosofiske strømninger, som arabisk og jødisk.

Blant hovedeksponentene er Anselm av Canterbury (betraktet som skolastikkens far), Peter Abelard, Alexander av Hales, Albert den store, John Duns Scotus, William av Ockham og Thomas Aquinas.

Stadier

Gitt den periodiske utvidelsen av denne bevegelsen og mangfoldet av posisjoner som dukket opp, er skolastisk filosofi vanligvis delt inn i tre stadier:

1. Fra begynnelsen av 800-tallet til slutten av 1100-tallet: Karakterisert av den kontroversielle diskusjonen angående universaler, og fører til en motsetning mellom realistiske, nominalistiske og konseptualistiske forklaringer og tolkninger.
2. Fra det tolvte århundre til slutten av det trettende århundre: Dette representerer skolastikkens høydepunkt og er preget av Aristoteles’ teksters inntreden i den filosofiske diskusjonen. Dessuten begynte filosofi å skilles fra teologi.
3. 1300-tallet: Nedgangsperioden for skolastisk filosofi begynner. I dette tilfellet avledet tanken om denne strømmen – på den ene siden mot mystikk, og på den andre siden til studien av naturvitenskapene. I tillegg dukket det opp nye strømninger som brøt harmonien mellom tro og fornuft.

Kjennetegn ved skolastisk filosofi

De essensielle egenskapene til skolastisk filosofi kan oppsummeres som følger:

• Hovedformålet med skolastikken var å integrere kunnskap holdt separat gjennom fornuft og kristne åpenbaringer.
• All tanke skulle være underlagt prinsippet om autoritet, og undervisning kunne begrenses til gjentakelse av klassiske tekster, spesielt Bibelen (hovedkilden til kunnskap). Imidlertid oppmuntret skolastikken til resonnement og spekulasjoner ved å kreve et strukturert diskursskjema som var i stand til å bli utsatt for tilbakevisning og forberede forsvar.
• I denne forstand oppmuntret skolastisk filosofi en undervisningsmetode basert på dialektisk resonnement, det vil si på utveksling av argumenter og motargumenter på jakt etter en konklusjon eller syntese. Målet var å svare på spørsmål eller løse motsetninger.
• Hvert emne som skulle studeres ble behandlet med stor forsiktighet og engasjement gjennom lesing av klassiske tekster og offentlig diskusjon.
• Den beveget seg bort fra empiriske tilnærminger og den vitenskapelige metoden. Det er derfor det sies at skolastikken utviklet seg innenfor rigide tankestrukturer.

For kristendommen var skolastisk filosofi et verktøy for å forstå troen. Denne filosofiske strømmen ble overskygget av humanismen på 1400- og 1500-tallet, og ble sett på som en rigid, formalistisk og foreldet måte å drive filosofi på.

Den historiske betydningen av skolastikk

Til tross for kritikken av skolastisk filosofi, er det godt å erkjenne at denne tankegangen var et nøkkelelement i fremveksten av moderne akademia.

Det vi i dag kjenner som skole, skylder vi denne intellektuelle bevegelsen. Spesielt for de strenge metodene for lesing, utstilling og kontrast av tekster som fortsatt er i kraft i utdanningsinstitusjoner.

På sin side tillot skolastikken det klare skillet mellom fornuft (filosofi) og tro (teologi), som senere påvirket renessansetanken. Dessuten fremmet skillet mellom disse to forestillingene indirekte splittelsen mellom staten og det kirkelige hierarkiet.

Kort sagt, essensen av skolastisk filosofi er forsoningen mellom kunnskapen skapt gjennom fornuften og forskriftene som er fremsatt av de hellige skrifter og den kristne kirke.