Vaskulær perforasjon og sentrale venekatetre
Tilgang til et sentralt venekateter kan forårsake skader på omkringliggende strukturer, hvis den ikke utføres korrekt. For eksempel kan vaskulær perforasjon skje på grunn av forskyvningen av spissen av kateteret. Heldigvis er vaskulær perforasjon en uvanlig komplikasjon. Bare 10% av perforasjonen foregår i sentrale blodårer.
Når det oppstår, blir det imidlertid vanligvis ikke diagnostisert før det er for sent. Derfor kan det være farlig. Derfor vil vi se nærmere på denne skaden, samt hvordan du kan oppdage den i denne artikkelen.
Typer sentrale venekatetre
I motsetning til kateteret som brukes i en standard intravenøs linje, er et vaskulært tilgangskateter mer holdbart, og blir ikke lett blokkert eller infisert.
Utformingen av disse katetrene gjør det slik at de strekker seg inn i den største sentrale blodåren ved hjertet. Katetre varierer i størrelse, lengde og antall kanaler, avhengig av hva de skal brukes til.
Totalt sett er dette de viktigste typene vaskulære tilgangskatetre:
Perifert-innsatt sentralt kateter
Dette er et langt kateter som strekker seg inn i den største blodåren ved hjertet, fra en blodåre i en arm eller et ben. De blir også referert til som “midline-kateter” når de er plassert på en slik måte at spissen av kateteret holder seg i en relativt stor blodåre. Imidlertid strekker den seg ikke til den større blodåren.
Ikke-tunnelert kateter
Det ikke-tunnelerte sentralkateteret kan ha et større kaliber, og er ment for å være plassert i en relativt stor blodåre. Dette inkluderer en sentral blodåre, som halsvenen, i nakken eller femoralåren i lysken.
Tunnelert kateter
Dette kan ha en klaff som stimulerer veksten av vev, som bidrar til å holde den på plass i kroppen. Det er forskjellige størrelser og typer tunnelerte katetre. Sikkerheten og den enkle tilgangen er noen av hovedegenskapene til et tunnelert kateter.
Kateterport
Dette er en permanent anordning som består av et kateter koblet til et lite reservoar.
En ultralyd brukes ofte til å evaluere og identifisere en passende blodåre for å plassere et kateter. Det lar intervensjonsradiologen identifisere dem raskere.
Risikoen for vaskulær perforasjon
Plasseringen av et perifert-innsatt sentralt kateter er ofte forbundet med alvorlige komplikasjoner. Vaskulær perforasjon er en av dem. Dermed må du alltid sørge for at den er i riktig posisjon.
Valg av den diagnostiske testen når det gjelder vaskulær perforasjon på sentralt nivå, er datatomografi.
Det er to typer risikoer direkte relatert til vaskulære tilgangskatetre:
- De som oppstår under plassering.
- De som oppstår mens enheten er på kroppen.
Noen av disse risikoene er:
- Infeksjon ved snittet kort tid etter at kateteret ble satt inn.
- Risiko for blødning.
- Pneumotoraks, eller en ansamling av luft i brystet som kan føre til et lungesammenbrudd. Dette kan oppstå under plassering av et kateter gjennom en blodåre i brystet eller nakken. Det forekommer imidlertid ikke i armvenene.
- En sjelden gang kan kateteret gå inn i en arterie i stedet for en blodåre. Hvis dette skjer, må legen fjerne det. Som oftest vil arterien deretter leges på egen hånd, selv om den av og til krever kirurgisk reparasjon.
Du kan også være interessert: Få bedre blodårer med disse forandringene
Infeksjon på grunn av vaskulær perforasjon
Når du bruker et vaskulært tilgangskateter, kan to typer sene infeksjoner oppstå:
- En hudinfeksjon ved innføring av kateter.
- En infeksjon i blodomløpet.
Når en profesjonell ikke fester et kateter ordentlig på huden, er det en sjanse for at det tilfeldigvis faller ut. Hvis dette skjer, bør du legge press på snittstedet med en steril bandasje og varsle legen din så raskt som mulig.
Enhver type vaskulær tilgangskateter kan også tette seg med en blodpropp. Du kan behandle blodproppen med en blodfortynner, men noen ganger må legen fjerne kateteret.
Det mest åpenbare tegnet på at det kan være et problem med kateteret, er en følelse av uregelmessig hjerterytme. Hvis du opplever dette, må du kontakte legen din. Katetrene er imidlertid veldig trygge generelt sett.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
-
Carballo, M. (2015). Elección de un catéter de acceso periférico. Técnicas y Procedimientos de Enfermería.
-
Juan, I. (2006). POSICIÓN IDEAL DE LA PUNTA DEL CATÉTER VENOSO CENTRAL. Rev. Chil. Anestesia.
-
Aguinaga A, D. P. J. . (2011). Infección asociada a catéter en hemodiálisis: diagnóstico, tratamiento y prevención ACCESO VASCULAR EN HEMODIÁLISIS. NefroPlus. https://doi.org/10.3265/NefroPlus.pre2011.Jun.11016