Behandling for godartet forstørrelse av prostata

september 23, 2019
Benign prostatahyperplasi (BPH) er en veldig vanlig tilstand hos middelaldrende menn. Det innebærer en unormal økning i størrelsen på prostata.

Benign prostatahyperplasi (BPH) er det medisinske uttrykket som refererer til en unormal økning i størrelsen på prostata hos menn. For det første er det veldig viktig å avgjøre om det er godartet eller ondartet forstørrelse av prostata. Ondartet forstørrelse av prostata betyr vekst av kreftfremkallende celler.

Pasientens alder er også en nøkkelfaktor. Dette er fordi størrelsen på prostata ikke alltid er den samme. Det sies at kjertelen øker i størrelse fra 40-årsalderen.

Av denne grunn bør menn over 40 som har symptomer på forstørret prostata gå til legen for å avgjøre om det er prostatahyperplasi og undersøke dette grundig.

Tegnene og symptomene på godartet forstørrelse av prostata?

symptomer på forstørrelse av prostata

Det er en rekke vanlige tegn og symptomer på forstørrelse av prostata. Når det gjelder en ondartet patologi, som prostatakreft, er det imidlertid noen særegenheter som gjør det mulig å fremskynde diagnosen.

Fortsett å lese for å finne ut mer.

Det ikke mulig å avgjøre om sykdommen er godartet eller ondartet basert på pasientens historie og en fysisk undersøkelse. Ytterligere tester er alltid påkrevd for å bekrefte hvilken type prostatahyperplasi det dreier seg om.

De vanligste symptomene er følgende:

  • Smerter ved urinering
  • Manglende evne til å tisse
  • Blod i urin: dette tegnet er kjent som hematuri
  • Behov for å urinere ofte og i små mengder (vanligst om kvelden)
  • En følelse av at man ikke tømmer blæren helt etter vannlating
  • Uregelmessig urinstrøm under vannlating med avbrudd eller drypp.

Disse tegnene og symptomene kan også forveksles med en urinveisinfeksjon. Derfor er det så viktig å gå til legen for en konsultasjon, uansett hva problemet måtte være.

Oppdag: 8 anbefalinger for å forhindre urinveisinfeksjoner

Hva er symptomene på godartet forstørret prostata?

For det første er det nødvendig å ta hensyn til pasientens symptomer og sykehistorie. Som nevnt tidligere, når det gjelder en middelaldrende mann, må pasienten utredes.

Dette er spesielt relevant hvis det er en personlig eller familiehistorie med prostatakreft eller annen type kreft. Deretter bør det gjennomføres en fullstendig fysisk undersøkelse som inkluderer en endetarmsundersøkelse. Mens området berøres, kan de forskjellige avvikene vurderes i størrelsen på prostata.

Det finnes en enkel test for å stille diagnosen: et prostataspesifikt antigen (også kjent som forkortelsen PSA). Dette stoffet er en markør som kan fås i en blodprøve. På denne måten kan du forhindre at pasienten blir utsatt for andre ubehagelige eller dyre tester.

Les også: 9 symptomer på brystkreft alle kvinner bør kjenne til

I tillegg kan leger også ta bilder. Som et første alternativ, bør alltid en ultralyd brukes. Andre avbildningstester kan tilby en bedre oppløsning, men når det gjelder kjønnsområdet, kan bruk av stråling påvirke menns fruktbarhet. Det er derfor en ultralydskanning ofte er det beste alternativet.

Behandling av godartet forstørrelse av prostata

Behandlingen for denne tilstanden avhenger av hvilken type prostatahyperplasi det er snakk om. Når det gjelder en godartet prosess, må komprimeringen som prostata utøver på andre strukturer, korrigeres, fordi symptomene ofte har innvirkning på pasientens psykologiske tilstand.

Urininkontinens hos middelaldrende menn er en av de hyppigste årsakene til konsultasjon innenfor rammen av urologi. Dette kan korrigeres ved å bruke medisiner i de tidligere stadiene.

Dersom størrelsen på kjertelen er betydelig, kan det være nødvendig med reseksjonskirurgi for å fjerne det ekstra vevet. Et annet alternativ er å utvide urinrøret for å lette vannlating eller laseroperasjon. Reseksjonskirurgi er imidlertid det vanligste alternativet fordi det er enkelt å gjennomføre og har gode resultater.

Ved ondartet forstørrelse av prostata må pasienten undersøkes grundig for å ta biopsier, finne ut hva slags kreft det er, og søke etter metastaser i andre områder. Det er ofte nødvendig å henvise pasienten til en onkolog.

  • Briolat, G. M. (2016). Benign prostatic hyperplasia. In The Nurse Practitioner in Urology. https://doi.org/10.1007/978-3-319-28743-0_5
  • National Institute of Diabetes and Digestive and Kidney Diseases. (2014). Prostate Enlargement : Benign Prostatic Hyperplasia. NIH Publication.
  • Barry, M. J., Fowler, F. J., O’leary, M. P., Bruskewitz, R. C., Holtgrewe, H. L., Mebust, W. K., & Cockett, A. T. K. (2017). The American Urological Association Symptom Index for Benign Prostatic Hyperplasia. Journal of Urology. https://doi.org/10.1016/j.juro.2016.10.071
  • Pinheiro, L. C., & Martins Pisco, J. (2012). Treatment of Benign Prostatic Hyperplasia. Techniques in Vascular and Interventional Radiology. https://doi.org/10.1053/j.tvir.2012.09.004