Betydningen av å gjespe

Gjesping kan ha flere årsaker. I dag vil vi samle 5 av de vanligste teoriene som støttes av det vitenskapelige samfunnet.
Betydningen av å gjespe

Siste oppdatering: 09 august, 2022

Å gjespe antas ofte å uttrykke kjedsomhet, uoppmerksomhet og døsighet. Selv om denne teorien er veldig populær, tror forskere faktisk at det er den minst sannsynlige grunnen til at vi gjesper. Faktisk har dusinvis av teorier om funksjonene til gjesping blitt foreslått så langt uten nok bevis til å anse noen av dem for å være 100% svaret.

Forskerne har med andre ord ikke funnet de eksakte årsakene til at vi gjesper. De har imidlertid lært et par ting om gjesping, så den følgende artikkelen oppsummerer de mest aksepterte teoriene. Vi kan love deg to ting: den første er at noen av dem vil overraske deg, og den andre er at før du er ferdig med å lese denne artikkelen, vil du gjespe minst én gang!

Hvorfor gjesper vi?

Som vi allerede har påpekt, har forskerne fortsatt ikke blitt enige om årsakene til at vi gjesper. Dette er blant annet fordi hypotesene som legges frem har like mange poeng for og mot seg. Å gjespe er i seg selv et mysterium – et som vi også finner hos dyr.

Faktisk, som bevisene viser, gjesper de fleste virveldyrarter. De gjør det fra fosterstadiet (noe som også skjer hos mennesker) til høy alder. Men siden teoriene som er skissert for mennesker ikke alltid gjelder dyr, antyder noen eksperter at gjesping har multifaktorielle implikasjoner i forskjellige arter.

På grunn av dette er det ingen enkelt grunn til at gjesping eksisterer. Dyr og mennesker gjesper av forskjellige grunner, så handlingen kan være motivert av andre elementer samtidig. Med dette i tankene presenterer vi her noen av de mest interessante hypotesene.

1. Vi gjesper på grunn av stress og tretthet

El bostezo y el estrés
I følge noen vitenskapelige studier kan opprinnelsen til gjesping være relatert til stressende situasjoner og kortisolnivåer.

En studie publisert i 2011 i tidsskriftet Medical Hypotheses påpekte at vi gjesper på grunn av økte kortisolnivåer i kroppene våre. Kortisol er et hormon som produseres i binyrene når vi er stresset og slitne. Så dette ville forklare hvorfor vi pleier å gjespe i disse sammenhengene.

Selv om det ikke er noen sterke bevis på at gjesping bidrar til å kontrollere kortisolnivået, antas det å være en slags varsling for å iverksette passende tiltak. I små doser er kortisol sunt, men det kan forårsake hjerteproblemer, søvnforstyrrelser og svekke immunforsvaret når det er ute av kontroll.

Vi vet at du vil like denne artikkelen: Kjennetegn ved REM-søvn

2. Det er en naturlig måte for kroppen å kjøle ned hjernen

En annen av de mest kjente hypotesene om hvorfor vi gjesper er at den har en termoregulerende funksjon på hjernen. Faktisk har, dyrestudier og forskning vært gjort som støtter denne teorien. Det ser ut til at frekvensen av gjesping øker etter hvert som temperaturen er høyere, og dette bidrar til å redusere temperaturen i nærheten av hjernen betydelig.

Bevis tyder på at dette også spiller ut hos mennesker. En studie publisert i 2007 i Evolutionary Psychology testet frekvensen av gjesping mens deltakerne holdt varme og kalde kompresser mot pannen. I det andre tilfellet var handlingen mye hyppigere, noe som gir oss støttende ledetråder for denne hypotesen.

3. Å gjespe hjelper til med å lindre ubehag i øret

Det antas også at det å gjespe hjelper til med å lindre hørselsproblemer som oppleves under høydeendringer (for eksempel å fly i et fly eller ved å bruke en heis). Teoretisk sett vil dette oppnås ved å åpne de eustachiske rørene som genereres etter en sammentrekning av tensor tympani-musklene når de gjesper.

Studier har støttet denne hypotesen, så det er en av grunnene til at gjespefrekvensen øker under raske høydeendringer. Det kan også ha implikasjoner for å skjerpe den auditive følsomheten eller lindre ubehag i hele det auditive sensoriske systemet.

4. Vi gjesper på grunn av kjedsomhet

El aburrimiento y los bostezos
Den klareste assosiasjonen til gjesping er kjedsomhet og monotoni. Selv om dette er sant i noen tilfeller, er det ikke den eneste forklaringen.

Eksperter har funnet flere fysiologiske endringer før, under og etter gjesping. Det er kjent at like etter gjesping øker hjertefrekvensen, øyemusklene spenner seg og lungekapasiteten økes. Summen av alt dette gir generell opphisselse i kroppen.

Hva er årsaken til denne opphisselsen, og hva er dens funksjon?

Vel, noen forskere har teoretisert, i tråd med populær tro, at kjedsomhet kan være årsaken. Faktisk gjesper vi i sammenhenger der oppmerksomheten eller interaksjonen vår er minimal (for eksempel når vi ser på TV), så reaksjonen kan bidra til å motivere oss til å holde oss våkne eller øke oppmerksomheten vår.

5. Vi gjesper for å fremme sosial interaksjon

Det er velkjent at gjesping er smittsomt. Dette har fått noen eksperter til å hevde at gjesping har en empatisk mekanisme med prososiale konsekvenser. Nivåene av empati kan til og med være høyere enn de som oppnås under latterinteraksjon.

Derfor kan denne mekanismen ha utviklet seg som et verktøy for å fremme teamarbeid, individualitet, gruppebinding og som en metode for sosial binding. Det sosiale aspektet ved å gjespe er den desidert mest spennende mulige teorien for forskere.

Selvfølgelig er det dusinvis av andre teorier om hvorfor vi gjesper. Disse fem er de mest anerkjente – i hvert fall med tanke på dagens forskningslandskap. Husk at det kan være mange årsaker, så du gjesper ikke bare av én bestemt grunn.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Corey TP, Shoup-Knox ML, Gordis EB, Gallup GG Jr. Changes in Physiology before, during, and after Yawning. Front Evol Neurosci. 2012 Jan 3;3:7.
  • Franzen, A., Mader, S., & Winter, F. Contagious yawning, empathy, and their relation to prosocial behavior. Journal of Experimental Psychology: General. 2018; 147(12): 1950.
  • Gallup, A. C. (2011). Why do we yawn? Primitive versus derived features. Neuroscience & Biobehavioral Reviews. 2011; 35(3): 765-769.
  • Gallup, A. C., & Gallup Jr, G. G. Yawning as a brain cooling mechanism: nasal breathing and forehead cooling diminish the incidence of contagious yawning. Evolutionary Psychology. 2007; 5(1): 147470490700500109.
  • Guggisberg, A. G., Mathis, J., Schnider, A., & Hess, C. W. Why do we yawn?. Neuroscience & Biobehavioral Reviews. 2010; 34(8): 1267-1276.
  • Provine, R. R., & Hamernik, H. B. Yawning: effects of stimulus interest. Bulletin of the Psychonomic Society. 1986; 24(6): 437-438.
  • Shoup-Knox ML, Gallup AC, Gallup GG, McNay EC. Yawning and stretching predict brain temperature changes in rats: support for the thermoregulatory hypothesis. Front Evol Neurosci. 2010 Sep 24;2:108.
  • Thompson, S. B. Born to yawn? Cortisol linked to yawning: a new hypothesis. Medical Hypotheses. 2011; 77(5): 861-862.
  • Winther B, Gwaltney JM Jr, Phillips CD, Hendley JO. Radiopaque contrast dye in nasopharynx reaches the middle ear during swallowing and/or yawning. Acta Otolaryngol. 2005 Jun;125(6):625-8.

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.