De forskjellige typene cøliaki og egenskapene deres

Cøliaki er en kostholdsrelatert sykdom som kan skade tarmen alvorlig. Vi forklarer alt du trenger å vite om de forskjellige typene av cøliaki og egenskapene deres.
De forskjellige typene cøliaki og egenskapene deres

Siste oppdatering: 01 mars, 2021

Det er viktig å vite at cøliaki ikke alltid presenterer seg på samme måte. Av denne grunn har eksperter studert og klassifisert de forskjellige typene cøliaki.

Dette er en autoimmun patologi som har med inntaket av gluten å gjøre. Gluten er et protein som finnes i mange matvarer, som de som inneholder hvete eller bygg. I Norge anslår eksperter at denne tilstanden rammer omtrent 1-2% av befolkningen, men under halvparten av disse får stilt diagnosen.

Problemet er at det i mange tilfeller kan være asymptomatisk, noe som gjør diagnosen mer komplisert, og det tar derfor lenger tid å oppdage den. I denne artikkelen skal vi dermed forklare alt du trenger å vite om denne tilstanden samt hva de viktigste typene av cøliaki er.

Hva er cøliaki?

Som vi nevnte ovenfor, er cøliaki en autoimmun sykdom der det oppstår en reaksjon på gluten. Dette betyr at det produseres en immunsystemrespons i tynntarmen når personer med cøliaki får i seg dette proteinet. På denne måten forårsaker gluten skade på tarmens slimhinne.

Gluten er et protein som finnes i forskjellige korn. Noen eksempler er hvete, rug, bygg og noen ganger havre. Dette er matvarer som vanligvis er veldig vanlige i det vestlige kostholdet som ingredienser i brød, pasta, kaker og mye mer.

Skaden på tarmslimhinnen vil, med tidens gang, påvirke absorpsjonen av næringsstoffer under fordøyelsen. Dette forklarer hvorfor det i mange tilfeller forekommer vekttap, anemi eller vekstendringer hos barn.

Selv om eksperter ennå ikke har bestemt nøyaktig hva som forårsaker de forskjellige typene cøliaki, vet vi at genetikk er en avgjørende faktor. På samme måte er det ofte forbundet med andre typer autoimmune sykdommer. Ifølge en studie publisert i tidsskriftet Cuban Journal of Food and Nutrition kan det være et forhold mellom cøliaki og diabetes mellitus type 1 .

Ulike typer glutenfrie korn.
Det finnes mange glutenfrie alternativer som hjelper pasienter med å takle et kosthold som i seg selv er strengt.

Du vil kanskje også være interessert i denne artikkelen: Glutenfri mat: Er det egentlig bra for alle?

De forskjellige typene cøliaki

Innen cøliaki finnes det forskjellige kliniske former, i henhold til symptomene og bevisene på visse komplementære tester som tillater utforskning av fordøyelsessystemet. Ifølge Spanish Federation of Coeliac Associations gir dette opphav til forskjellige typer cøliaki, og mange pasienter er udiagnostisert.

Disse dataene stammer fra det faktum at eksperter inntil nylig ikke var klar over at det kunne være tilfeller uten symptomer. Dermed er typene cøliaki følgende: asymptomatisk, symptomatisk, potensiell, latent og refraktær. Nedenfor forklarer vi hovedegenskapene.

Subklinisk eller asymptomatisk

Asymptomatisk eller subklinisk cøliaki er, som navnet antyder, en tilstand der ingen symptomer er til stede. Tilstedeværelsen av sykdommen blir imidlertid tydelig gjennom komplementære tester (for eksempel en endoskopi for å observere tarmen).

Vi tror du vil like denne artikkelen: Det beste kostholdet for folk med cøliaki

De forskjellige typene cøliaki: Klassisk eller symptomatisk

Når det gjelder denne typen cøliaki presenterer pasienten både symptomer og positive testresultater. Tegnene er imidlertid veldig varierte. Hos noen mennesker vises diaré, vekttap, tretthet, oppkast og magesmerter.

I andre tilfeller, i stedet for diaré, kan vi finne kontinuerlig forstoppelse. Andre typiske tegn er vekstforsinkelse hos barn, meteorisme og distribusjon av magen. På en indirekte måte finner vi anemi og til og med konstant irritabilitet.

Potensiell cøliaki

Denne typen cøliaki refererer til tilfeller der folk ikke har symptomer. De har imidlertid stor sannsynlighet for å utvikle tilstanden. De vet dette takket være genetiske tester som avgjør tilstedeværelsen av HLA-DQ2/DQ8-genet.

Hos disse pasientene finner de imidlertid ingen bevis for cøliaki når leger utfører en biopsi av tynntarmsvevet. Ifølge en artikkel i Chilean Medical Journal er det viktig å følge disse menneskene nøye, selv om de ikke trenger å følge et strengt glutenfritt kosthold (foreløpig).

Latent cøliaki

Det som skjer ved latent cøliaki er at diagnosen av sykdommen allerede har funnet sted, men senere forsvinner symptomene og tarmlidelsene. Et eksempel kan være noen som ble diagnostisert som barn, og etter å ha fulgt et helt glutenfritt kosthold, ikke lenger lider av sykdommen til tross for at de har introdusert dette proteinet på nytt.

De forskjellige typene cøliaki: Refraktær cøliaki

Refraktær cøliaki refererer til tilfeller der, til tross for at man følger et glutenfritt kosthold, fortsetter symptomer eller tegn på sykdommen. For å bekrefte dette må pasienten gå mer enn seks måneder uten å ha kontakt med proteinet.

En kvinne som avviser en tallerken med brød.
For å bekrefte de refraktære formene for sykdommen må pasienten ha gått mer enn 6 måneder uten noe kontakt med proteinet.

Det er ikke bare én type cøliaki

Det viktigste å vite om dette emnet er at det finnes forskjellige typer cøliaki. Fremfor alt er det viktig å huske at det kan være tarmlesjoner hos mennesker som ikke viser symptomer. Derfor er det i mange tilfeller vanskelig å komme frem til en diagnose.

Det er viktig å bekrefte tilstedeværelsen av denne sykdommen i tide. Dette skyldes at skade på tarmslimhinnen kan bli irreversibel og få alvorlige konsekvenser. Dette kan for eksempel føre til underernæring eller vekstforsinkelser hos barn.

Derfor, hvis du mistenker gastrointestinale symptomer når du inntar gluten, er det alltid viktig å oppsøke lege. Utfyllende tester er tilgjengelige og kan gjøres relativt enkelt.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • De La, G., Roselló, C. U., De La, C., Pérez Labrada, C., Delgado Mosquera, A. E., Ferreiro, R. Á., & Rosa Téllez Velázquez, D. (n.d.). CELIAQUÍA, ENFERMEDAD SISTÉMICA AUTOINMUNE.
  • Asociaciones entre la celiaquia y la Diabetes mellitus. La experiencia cubana | Santana Porbén | Revista Cubana de Alimentación y Nutrición. (n.d.). Retrieved September 29, 2020, from http://www.revalnutricion.sld.cu/index.php/rcan/article/view/768/pdf_129
  • ¿Qué es la enfermedad celiaca? | FACE. (n.d.). Retrieved September 29, 2020, from https://celiacos.org/enfermedad-celiaca/que-es-la-enfermedad-celiaca/
  • Cerda-Contreras, E., et al. “¿ Es posible una mejor identificación de la enfermedad celiaca en sujetos mexicanos por medio de HLA-DQ8 que de HLA-DQ2?.” Revista de Gastroenterología de México 83.4 (2018): 410-413.
  • Bejares, M., Oyarzún, A., Lucero, Y., Espinoza, N., Bascuñán, K., & Araya, M. (2015). Búsqueda activa de enfermedad celíaca en familiares de primer grado de casos celíacos. Revista Medica de Chile, 143(12), 1521–1526. https://doi.org/10.4067/S0034-98872015001200003
  • Muñoz Tello, Paola. “Prevalencia mundial de la enfermedad celíaca.” (2018).
  • Gil-Gulías, Lorraine, et al. “Enfermedad celiaca refractaria: cuando la dieta sin gluten no sana.” Revista Clínica de Medicina de Familia 9.2 (2016): 110-113.
  • Moscoso, Felipe, and Rodrigo Quera. “Enfermedad celíaca. revisión.” Revista médica de Chile 144.2 (2016): 211-221.
  • Parera Pinilla, Clara Luna, Bárbara M. Ochoa Fernández, and Concepción Bonet de Luna. “Enfermedad celíaca: quién sabe dónde.” Pediatría Atención Primaria 20.79 (2018): 269-276.

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.