Forskere har identifisert mekanismen i hjernen som kan få røykere til å slutte å røyke
Vil du slutte å røyke?
En nylig studie om røykesluttvaner publisert i JAMA Psychiatry har gjort noen svært viktige utviklinger.
I denne undersøkelsen oppdaget forskerne at den mulige styrken eller svakheten i hjerne-inhiberende mekanismer bestemmer hvor lett eller vanskelig det er å slutte å røyke.
En automatisk oppførsel
Røyking er automatisk oppførsel og kan kun kontrolleres (og også hemmes) av visse hjernekretser. Disse kretsene er forstyrret og mislykkes i å fungere skikkelig hos mange røykere.
Noen som røyker en pakke sigaretter om dagen, har gjort denne vanen til noe repeterende og mekanisert. Kort sagt, det er noe de trenger å gjøre fordi deres hjerne er vant til denne oppførselen. Og dette går langt utover avhengighet til nikotin eller andre stoffer som finnes i tobakk.
Et funn i studien er at jo lavere oksygeninnholdet i blodet i den inhibitoriske reguleringskretsen, desto større er sannsynligheten for at personen vil motstå fristelsen til å røyke.
Dermed er det betydelige nevrobiologiske determinanter som kan forklare hvorfor noen røykere har flere problemer med å slutte å røyke. Basert på disse dataene kan forskere analysere mulige potensialer ved ulike behandlinger. De kan bestemme om de er farmakologiske eller basert på atferdsendringer.
Disse terapiene kan sikte på å styrke kommunikasjonen i røykerens inhibitoriske reguleringskrets. Dette kan hjelpe disse menneskene til å slutte å røyke.
Detaljer om testene
Ved starten av disse undersøkelsene, undersøkte spesialister de inhibitoriske kontrollnettene i hjernen til flere røykere. Disse menneskene var avhengige av nikotin og forpliktet seg til å prøve å slutte å røyke med et program som varte i flere uker.
I begynnelsen av programmet brukte forskere funksjonell magnetresonanstomografi (fMRI) for å overvåke hjernens aktivitet. Samtidig gjennomførte pasientene som ønsket å slutte å røyke inhibitoriske kontrolloppgaver.
Deltakere i studien måtte trykke på en tast på datamaskinen hver gang en farget sirkel dukket opp på skjermen. Noen ganger dukket en sirkel med en annen farge opp.
Respons relatert til oksygenering av blod indikerer at hjernen brukte flere ressurser for å hemme det automatiske svaret ved å trykke på tasten når den “sjeldne” sirkelen dukket opp.
Les også: 5 teer for å redusere røyksuget ditt
Konklusjoner av studiene
Etter to måneder var 50% av deltakerne som ønsket å slutte å røyke i stand til å slutte. Pasienter som ikke klarte å gi opp denne vanen hadde tilsvarende gode resultater på den inhibitoriske kontrolloppgaven som de som klarte å slutte å røyke.
En konklusjon av studien var imidlertid at denne gruppens automatiske oppførsel var veldig sterk og meget assimilert. Samlet sett bekrefter disse testene at biologiske forskjeller kan bidra til å forklare hvorfor noen røykere som prøver å slutte, er mer vellykkede enn andre.
Gode vaner for å slutte å røyke
Det første skrittet for å slutte å røyke er å identifisere tider når det er større sjanse for at du røyker. Kan dette være om morgenen, etter å ha spist eller hatt sex, eller når du kjører?
Det fungerer også å be om hjelp fra familie, venner og kolleger.
- Du må fortelle dem når du planlegger å slutte å røyke. På dette tidspunktet bør du ha blitt kvitt alle sigarettene dine og sporene etter dem.
- Du bør også vaske alt som lukter som røyk, for eksempel klær og møbler.
- Du kan legge godteri eller kjeks på de stedene du pleide å legge sigarettene dine.
- Det er effektivt, spesielt for svært energiske eller nervøse mennesker, å finne aktiviteter som gjør hendene opptatt og som underholder hodet deres.
- Prøv spill på mobiltelefonen eller kryssord.
En ny livsstil
Du må endre dine daglige vaner og tidsplan. Dette vil hjelpe deg stort med å slutte å røyke. For eksempel bør du spise på forskjellige tider, spise flere små måltider i stedet for store måltider, bytte rom eller flytte på møbler, etc.
Trening er alltid positivt, spesielt når det gjelder å slutte å røyke. I tillegg til å redusere angst og stress, skaper det en følelse av fysisk og mentalt velvære som reduserer behovet for røyking.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Beco, E. (2013). Dejar de Fumar. Sanitas.Es. https://doi.org/10.1016/S0212-5382(12)70071-7
- Becoña, E. (2003). Tabaco, ansiedad y estres. Salud y Drogas •.
- Becoña Iglesias, E., & Lorenzo Pontevedra, M. C. (2004). Evaluación de la conducta de fumar. Adicciones. https://doi.org/0214-4840
- Consejería de Sanidad Murcia. (2005). Guía para dejar de fumar. Programa de Información Sobre El Tabaquismo. https://doi.org/10.1016/S0212-5382(12)70071-7