Hvilken funksjon har lykkehormonet dopamin i kroppen?

Å vinne en konkurranse eller bare høre på en sang vi elsker er eksempler på situasjoner der vi frigjør dopamin.

Dopamin er en nevrotransmitter i hjernen, dvs. en «budbringer» som overfører informasjon fra én nervecelle til en annen. Det kan også fungere som et hormon når det utskilles av hypothalamus eller binyrene. Det er populært kjent som «lykkehormonet» fordi det skaper glede, noe vi forbinder med å føle oss lykkelige. Sannheten er imidlertid at serotonin og endorfiner spiller en mer direkte rolle for velvære og lykkefølelse.

Den aktiveres når vi engasjerer oss i aktiviteter som gir oss tilfredsstillelse, for eksempel seksuell stimulering eller å spise noe vi liker veldig godt. Men også når vi oppnår mål eller tilbringer tid sammen med våre nærmeste. Disse stimuliene får dopaminnivået til å stige, og du opplever følelser som lykke og motivasjon.

Husk at dette ikke er den eneste funksjonen dopamin har i kroppen. I de påfølgende linjene skal vi se nærmere på dopaminets rolle i de ulike systemene og prosessene som kroppen vår utfører hver dag.

1. Belønningssystem

Belønningssystemet er et sett med mekanismer i hjernen vår som aktiveres av behagelige stimuli. Dopamin spiller en nøkkelrolle i dette systemet, ettersom det hovedsakelig produseres i to områder i hjernen som er en del av dette systemet: det ventrale tegmentale området og substantia nigra.

Dopamin som genereres i det ventrale tegmentale området, «reiser» gjennom en bane i hjernen (mesolimbic) til et annet område som kalles nucleus accumbens. Og det er der følelsen av spenning og motivasjon produseres, så vel som oppfatningen av nytelse, som forklart i en studie i tidsskriftet Cells.

Dette er den vitenskapelige forklaringen på hvorfor du føler deg «så bra» når du gjør en hyggelig aktivitet eller når et mål. Og hjernen vår er designet for å søke den frigjøringen av dopamin gjennom belønning.

Nå må du huske på at belønningssystemet ikke bare aktiveres av sunne stimuli, men også av mindre sunne, for eksempel rusmidler. Ifølge Cleveland Clinic overstimulerer rusmidler dette hjernesystemet, noe som forårsaker at mer dopamin produseres og gir deg en «rus». Men over tid fører de til at det området av hjernen bare får glede gjennom stoffet, og skaper avhengighet.

De mener også at bruk av sosiale medier, videospill eller digitalt innhold, i likhet med andre lystbetonte aktiviteter, kan stimulere frigjøringen av dopamin og skape en følelse av umiddelbar belønning. Men overdreven bruk overstimulerer belønningssystemet, noe som fører til at hjernen blir vant til intense stimuli og reduserer gleden ved hverdagslige aktiviteter som frigjør dopamin på normale nivåer.

2. Bevegelse

Vi har tidligere nevnt at det finnes et annet område i hjernen der dopamin produseres: substantia nigra. Dette området er nemlig av stor betydning for bevegelseskontrollen. Dopaminet beveger seg nemlig derfra, via den nigrostriatale banen, til striatum, som er et annet område i hjernen der motoriske funksjoner kontrolleres.

En ubalanse av dopamin i dette området kan forårsake en rekke sykdommer. Den mest kjente er Parkinsons sykdom, der en mangel forårsaker bevegelsesforstyrrelser som stivhet, skjelvinger og treghet, som artikkelen i Cells påpeker. På den annen side kan et overskudd av denne nevrotransmitteren i striatum forårsake tics og ufrivillige bevegelser.

3. Humør

En annen funksjon dopamin har har å gjøre med regulering av humøret. I denne forbindelse påpeker Harvard Medical School at dopamin, i likhet med serotonin (en annen av de såkalte lykkehormonene), bidrar lave nivåer av dopamin til et deprimert humør.

Personer som lider av depresjon, har en tendens til å ha lav motivasjon. Og som vi nevnte tidligere, reguleres dette av belønningssystemet, gjennom virkningen av dopamin.

4. Kognisjon og hukommelse

Dopamin hjelper deg også med å lære og lagre ny informasjon. Som eksperter indikerer, stimulerer overgangen fra det ventrale tegmentale området til hippocampus læring, arbeidshukommelse og dannelsen av langtidshukommelse hos individer.

Det spiller også en rolle for evnen til å være oppmerksom og konsentrere seg om en oppgave. Faktisk er lave nivåer av dopamin forbundet med konsentrasjonsproblemer og hukommelsestap. Ved å konsumere svært stimulerende digitalt innhold kan hjernen også bli mindre mottakelig for naturlige belønninger, som for eksempel læring. Dette kan føre til vansker, som for eksempel oppmerksomhetsproblemer.

5. Beslutningstaking

En av dopaminets mer kuriøse funksjoner er kanskje at det spiller en rolle i dømmekraften din. I dette tilfellet går dopamin fra det ventrale tegmentale området til den prefrontale cortex i hjernen, som er ansvarlig for planlegging og beslutningstaking.

Nå sier eksperter at dopaminmangel i hjernens prefrontale cortex reduserer reaksjonene på ytre stimuli (støy, lys osv.), slik det skjer i tilfeller av schizofreni. Det kan også føre til oppmerksomhetssvikt.

6. Glukose

Dopamin har også en rolle i glukosemetabolismen. I denne forbindelse indikerer en studie i tidsskriftet Biomedicines at en dopaminubalanse i kroppen er relatert til insulinresistens. Dette fører igjen til at blodsukkernivået øker, og øker risikoen for å utvikle diabetes.

Vær også oppmerksom på at diabetes øker risikoen for å utvikle kognitive problemer, som for eksempel hukommelsestap. Og en av dopaminets funksjoner er reguleringen av disse prosessene. Derfor undersøker eksperter ideen om å bruke dopamin til å behandle begge problemene (kognisjon og glukose) hos pasienter med diabetes.

7. Skjelettsystem

Osteoklastene er celler som er ansvarlige for ombygging og reparasjon av bein. En av dopaminets funksjoner er å gripe inn i disse cellenes funksjon.

Faktisk kan dårlig dopaminsignalering i hjernen forstyrre den normale aktiviteten til osteoklastene, noe som kan føre til at du mister bentetthet. Dette kan i sin tur gjøre deg mer utsatt for brudd eller osteoporose.

8. Prolaktin

Prolaktin er et hormon som utfører flere funksjoner i kroppen. Når det gjelder kvinner, er en av de viktigste at det stimulerer melkeproduksjonen etter graviditet. Det er relatert til dopamin, som er ansvarlig for å hemme eller «bremse» produksjonen og bidra til å regulere den.

Hvis du lurer på, hvorfor er dette viktig? Eksperter i en publikasjon av det vitenskapelige forlaget Plos indikerer at for høye nivåer av prolaktin kan påvirke eggløsningen og dermed kvinnelig fertilitet. Under svangerskapet må imidlertid nivåene av dette hormonet øke i et kontrollert tempo for å kunne produseres på en vellykket måte.

9. Søvn

Denne nevrotransmitteren spiller en rolle i god søvn. Merk at dopaminproduksjonen i det ventrale tegmentale området i hjernen følger en døgnrytme, dvs. at den er mer aktiv om dagen enn om natten. Hvis det oppstår forstyrrelser i denne rytmen, påvirkes søvn-våken-syklusen, noe som kan føre til søvnproblemer. For eksempel kan langvarig bruk av skjermer – spesielt før leggetid – påvirke døgnrytmen og dopaminreguleringen.

På samme måte hevder eksperter at dopamin kan være relatert til søvn via en annen vei: regulering av humøret. Når humøret påvirkes, påvirkes også søvnen. For eksempel er det vanlig å se søvnforstyrrelser hos personer med depresjon.

10. Sirkulasjonssystemet

Dopaminets funksjon i sirkulasjonssystemet avhenger av nivåene av denne nevrotransmitteren i kroppen. I lave doser fører det for eksempel til at blodårene slapper av (vasodilaterende virkning) og at blodet flyter lettere. Dette er positivt for blant annet nyrene, slik at de kan fungere optimalt.

Hvis dopaminnivået i kroppen derimot er for høyt, trekker blodårene seg sammen, og blodet får vanskeligere for å strømme (vasokonstriktorisk virkning). En av de viktigste effektene av denne virkningen er en økning i blodtrykket.

Hvordan nyte fordelene med dopamin?

For å kunne dra nytte av dopaminets positive egenskaper, som å føle deg glad og motivert, må du ha et balansert dopaminnivå. Selv om de nøyaktige mengdene i kroppen din bare kan fastsettes av fastlegen din etter spesialiserte tester, er det visse tegn som kan tyde på en ubalanse.

For eksempel advarer Cleveland Clinic om at lave nivåer av dopamin kan få deg til å føle deg umotivert eller ulykkelig; mens høye nivåer er assosiert med eufori, aggresjon eller til og med svært høy seksuell lyst. For hvert tilfelle kan legen din foreskrive den mest hensiktsmessige og effektive behandlingen for å gjenopprette balansen.

På samme måte finnes det aktiviteter og vaner du kan inkludere i hverdagen din som kan bidra til å regulere dopaminnivået i kroppen, for eksempel:

• Ha et sunt og balansert kosthold. Hvis du mistenker (eller legen din bekrefter) at du har lave dopaminnivåer, kan du også legge til mat rik på tyrosin, som er nødvendig for produksjonen av denne nevrotransmitteren. Tyrosin finnes i matvarer som kylling, tofu, melk og mandler.
• Begrens sentralstimulerende midler. Det er tilfellet med kaffe, sukker eller nikotin. De forårsaker «dopamintopper» som gjør det vanskelig å holde balansen. Det samme gjelder bruk av skjermer, det ideelle er å begrense eksponeringstiden for dem.
• Gjør avslappende aktiviteter. Det finnes flere alternativer: meditere, trene, ta en tur i naturen, eller til og med se en film eller lytte til musikk. Dette vil redusere stress, som påvirker produksjonen og reguleringen av dopamin.
• Få nok søvn. En god natts avslappende søvn kan bidra til å regulere dopamin og andre nevrotransmittere, samt bidra til å redusere stressnivået.

En «multifunksjonell» nevrotransmitter

Dopamin er av stor betydning for kroppen vår. Som du kanskje har lagt merke til, utfører det en rekke funksjoner som er nødvendige for å opprettholde vår fysiske og mentale helse. Ideelt sett bør det være i balanse, for når det ikke er det, kan det føre til ulike sykdommer, som Parkinsons sykdom, hyperkinetisk lidelse, schizofreni og avhengighet.

Rådene ovenfor kan bidra til å regulere det og holde det i balanse. Men hvis du mistenker at dopaminnivået er i ubalanse, bør du oppsøke legen din for å få spesialisert behandling som kan forbedre livskvaliteten din.