Hvordan assimilerer kroppen din glukose?

05 oktober, 2020
Metabolismen din er i stand til å forbrenne fett og proteiner som en energikilde, men med mindre effektivitet. Glukose er derfor kroppens foretrukne energikilde.

Selv om glukose er veldig viktig for at kroppen din skal fungere som normalt, trenger du det i moderasjon. Når glukosenivået er for høyt eller ute av kontroll kan det forårsake noen alvorlige helseproblemer.

Glukose er et monosakkarid som inneholder 6 karbonatomer. Det er en form for sukker og er en av de mest tallrike organiske forbindelsene på jorden. Så, hvordan assimilerer kroppen din glukose?

En av hovedfunksjonene hos mennesker er som en energikilde for alle cellene i kroppen. Mange av organene dine trenger sukker, som hjernen og andre vev. Sammen med lipider er glukoser en av de viktigste energistoffene.

Glukose og sukker er ikke det samme

Dette er to forbindelser du ikke bør forveksle. Sukker (sukrose) er en annen kjemisk forbindelse som består av glukosemolekyler og fruktosemolekyler.

Selv om kroppen din vil assimilere glukosen etter å ha brutt det ned, er ikke sukker nødvendig i kostholdet ditt. Kroppen trenger glukose for å fungere. I tillegg, som vi ser nedenfor, kan det komme fra andre kilder.

Les mer om dette her: Ti typer mat som må unngås for en sunn glukosebalanse

De viktigste kildene til glukose for kroppen din

Sukker på en treskje
Vi bør ikke forveksle sukker med glukose. Kroppen din trenger det andre, ikke nødvendigvis det første.

Vanligvis inntar vi glukose gjennom karbohydrater og sukker. De vanligste kildene er brød, pasta, ris, grønnsaker, frukt og meieriprodukter.

Alle karbohydrater bidrar til å gi kroppen din glukose når de brytes ned. Det eneste unntaket er fiber. Siden kroppen din ikke har de riktige enzymene for å bryte det ned, passerer det intakt gjennom fordøyelseskanalen til det når colon. Der er tarmbakteriene dine ansvarlig for å fordøye den.

Vi bør imidlertid nevne at kroppen også har andre kilder til energi i fravær av karbohydrater. Ved hjelp av fett og protein fungerer andre metabolske veier. Kroppen din kan også assimilere glukose på denne måten.

Hvordan assimilerer kroppen din glukose?

Når du spiser matvarer rike på karbohydrater begynner kroppen din å fordøye dem. Fra munnen til tynntarmen, og takket være enzymer, magesyre og bevegelsene av fordøyelsessystemet, bryter kroppen ned komplekse karbohydrater for å oppnå glukose.

Glukosemolekylene reiser videre til tynntarmen. Derfra kan de imidlertid fremdeles ikke brukes av cellene dine.

Når de er i tynntarmen utskilles de til blodet. På dette tidspunktet kommer bukspyttkjertelen og insulin inn i bildet. Når hjernen oppdager tilstedeværelsen av glukose i blodet sender den signaler til den endokrine kjertelen om å skille ut insulin. I normale situasjoner skiller bukspyttkjertelen ut det nødvendige insulinet hele tiden.

Vi kan si at insulin er nøkkelen som åpner cellenes dører slik at glukosen slipper inn. Når det er i cellene kan de begynne å bruke det som en energikilde.

Forskjeller i absorbsjon etter kilde

Selv om både sukker og karbohydrater ender opp med å gi kroppen energi, varierer måten kroppen assimilerer glukosen på avhengig av hva du spiser.

Noen matvarer er rett og slett fulle av enkle sukkerarter: honning, bordsukker, sirup, brus eller fruktjuice. Siden disse matvarene fordøyes raskt, når også glukosen blodet raskere, noe som forårsaker blodsukkertopper. Som et svar skiller også bukspyttkjertelen ut mer insulin, som da blir mer rikelig i blodet.

En av konsekvensene av denne responsen er at det etter insulinets virkning oppstår en rask reduksjon i blodsukkeret, noe som fører til hypoglykemi. Dette kan få deg til å føle deg sulten, svimmel, gi deg dobbeltsyn eller sløret syn samt hodepine.

På den annen side, når du spiser matvarer rike på komplekse karbohydrater (fullkorn og fiberrike matvarer), assimilerer kroppen din glukose annerledes: Det er en tregere og mer progressiv prosess.

Som en konsekvens vises insulin også mer konstant. Blodsukkernivået holder seg stabilt og varer mye lengre. Dette gjør at du unngår plutselige blodsukkertopper og mangel på energi.

Fruktjuice i glass
Juice er en kilde til enkle sukkerarter.

Oppdag mer i denne artikkelen: Slik får du blodsukkeret under kontroll med 5 hjemmeremedier

Helsekonsekvenser av enkle sukkerarter

Vi har allerede sett at det å innta matvarer rike på enkle sukkerarter kan forårsake topper av glukose og insulin. På en kontinuerlig basis genererer dette en større risiko for å lide av sykdommer som fedme, hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk og metabolsk syndrom.

I tillegg er det en risiko for at bukspyttkjertelen vil slutte å fungere som den skal, eller at cellene vil utvikle en insulinresistens. Hvis dette skjer vil blodsukkernivået ditt være konstant forhøyet – som er det vi kaller diabetes.

Kroppen din trenger god glukose

Som vi har sett kan en rask assimilering føre til at energinivået ditt topper seg å faller gjennom dagen. På lang sikt kan dette føre til problemer med insulinresistens eller diabetes type 2.

Den beste måten å unngå dette på er ved å innta matvarer rike på komplekse karbohydrater: frukt og grønnsaker, fullkorn, rotgrønnsaker og meieriprodukter.

  • Beilby J. (review). Definition of Metabolic Syndrome: Report of the National Heart, Lung, and Blood Institute/American Heart Association Conference on Scientific Issues Related to Definition. The Clinical Biochemist Reviews. 2004. 109:433-8.
  • Berg, JM et al. Biochemistry. New York. WH Freeman 2002. Section 30.2.
  • Delli Bovi AP, et al. Obesity and Obesity Related Diseases, Sugar Consumption and Bad Oral Health: A Fatal Epidemic Mixtures. Transnational Medecine. Enero 2017. 16:11-16.
  • Lennerz BS, et al. Effects of dietary glycemic index on brain regions related to reward and craving in men. The American Journal of Clinical Nutrition. Setiembre 2013; 98(3):641-7.
  • Lustig RH, et al. The toxic truth about sugar. Nature. Febrero 2012. 482;27-29.
  • Vasanti S, et al. Sugar-Sweetened Beverages and Risk of Metabolic Syndrome and Type 2 Diabetes. Diabetes Care. Noviembre 2010. 33(11):2477-2483.