Oppdag hvordan stress påvirker hjertet

Selv om eksperter ennå ikke har forstått de nøyaktige mekanismene for interaksjoner innad i kroppen, viser bevis at emosjonelt stress påvirker et bredt spekter av sykdommer. Med dette i tankene skal vi snakke om hvordan stress påvirker hjertet.
Oppdag hvordan stress påvirker hjertet
Karina Valeria Atchian

Skrevet og verifisert av legen Karina Valeria Atchian.

Siste oppdatering: 25 august, 2022

Psykologiske faktorer kan ha en negativ påvirkning på flere organer i menneskekroppen. I dag skal vi snakke om hvordan stress påvirker hjertet og hele det kardiovaskulære systemet. I praksis påvirker mental helse nesten alle medisinske sykdommer.

Sinnet og kroppen har et intimt forhold av konstant interaksjon. Enhver ubalanse øker risikofaktorene for dødelighet.

Hva er stress?

Stress er måten kroppen reagerer på situasjoner som truer personen eller som er utfordrende på. Denne typen reaksjon har til hensikt å beskytte mot truende problemer.

I små mengder bør ikke stressende situasjoner være helseskadelige. Hvis de blir permanente eller er for intense, kan de imidlertid være skadelige.

Stress kan påvirke nesten alle generelle sykdommer, som vi nevnte ovenfor, inkludert de der produksjonsmekanismen er kjent. Noen eksempler er koronar hjertesykdom, diabetes, migrene, irritabel tarmsyndrom og fibromyalgi.

En mann som har et nervesammenbrudd på jobben og kaster papir i luften.
Stress på arbeidsplassen er en av variantene av denne lidelsen som øker kardiovaskulær risiko.

Slik påvirker stress hjertet og det kardiovaskulære systemet

For nesten 20 år siden viste studier av pasienter med koronarsykdom det negative forholdet mellom stress og iskemisk hjertesykdom. Senere bekreftet mange andre undersøkelser det samme. De nøyaktige mekanismene som foreningen skjer ved forblir imidlertid usikre.

Flere hypoteser angående hvordan emosjonelt stress kan utløse et akutt hjerteinfarkt, for eksempel en økning i blodtrykk, hjertefrekvens, vaskulær tone og til og med kapasitet for blodplateaggregering eksisterer. Alle disse er nært knyttet til frigjøringen av nevrotransmittere.

Betydelige økninger i hjertefrekvens og blodtrykk kan føre til økt oksygenbehov fra hjerteinfarkt. Under visse pasientforhold, det vil si at hos de som har større tidligere risiko, kan det føre til et akutt hjerteinfarkt.

Alle disse faktorene refererer også til visse uregelmessigheter i det autonome nervesystemet. Dette er den nevrale delen som er ansvarlig for ufrivillige handlinger, for eksempel pusten eller hjerterytmen.

Hvis personen har etablert risikofaktorer, for eksempel tilstedeværelsen av aterosklerotiske plakk i de små arteriene, kan utslipp fra nervesystemet føre til en plakkulykke. Dette er en situasjon der ateromer brytes ned og hindrer sirkulasjonen, noe som forstyrrer oksygenstrømmen til vevet.

Det er også viktig å avklare at de stressende situasjonene i det daglige kan føre til en økning i antall sigaretter som røykere bruker. På samme måte forårsaker stress en forverring av kostholdet hos noen mennesker, som igjen fører til en økning i kolesterolet i blodet.

Du vil kanskje også være interessert i denne artikkelen: Hva bør du spise hvis du har hatt et hjerteinfarkt?

Symptomer på stress som påvirker hjertet

Noen mennesker er mer utsatt for tegn på stress enn andre, enten på grunn av deres personlighet eller på grunn av deres tidligere situasjoner. For dem vil det være veldig viktig å utvikle mekanismer som gjør at de kan møte triggere som helsemessig destabiliserer dem.

Hjertebank er et av de klassiske symptomene på stress som påvirker hjertet. Dette består av akselerasjoner i hjerterytmen, med takykardi, som føles som banking i brystet.

Brystsmerter kan også være en manifestasjon av problemet. Ikke alltid med hjerteinfarkt, men heller en svak og lumsk smerte, som en konstant undertrykkelse som svinger mellom akutte og rolige perioder.

Vi anbefaler deg å lese denne artikkelen: Slik kan man forhindre plutselig død innen idrett

Tips for å bekjempe stress på hjertet

Anerkjennelse av samspillet mellom stressfaktorer og ulike hjertesykdommer bør oppmuntre til utvikling av forebyggingsstrategier. Noen mennesker har økt risiko for tilstander som kan føre til hjerteinfarkt eller hjerneslag.

Forebygging av kardiovaskulære hendelser kan være mulig hvis enkeltpersoner også praktiserer effektive teknikker for stressreduksjon samtidig som de opprettholder et sunt kosthold og trener.

På tidspunktet for alvorlige emosjonelle problemer kan folk for eksempel bruke avslapningsstrategier. Samtidig er det viktig å unngå stressutløsende faktorer så mye som mulig.

Generelt sett vil målet med et stresshåndteringsprogram være å redusere påvirkningen på pasienten. Det er umulig å eliminere stressfaktorer, men det er mulig å begrense dem, akkurat som det er mulig å undertrykke dem og gjøre dem til stimuli for individuell forbedring.

En kvinne som opplever stress mens hun jobber på den bærbare datamaskinen på sofaen.
Det er viktig å håndtere stress for å minimere kardiovaskulær risiko.

Når bør du oppsøke lege?

Det er umulig å forutsi hvor mye stress som påvirker hjertet hos hver person. Til tross for dette bør identifiseringen av problematiske situasjoner, som for eksempel sorg, varsle oss om behovet for å søke profesjonell hjelp for å unngå negative konsekvenser.

I tillegg er det viktig å ta i bruk sunne vaner. Blant dem, å ha et sunt og balansert kosthold samt å unngå røyking og et overdrevent inntak av alkohol. Samtidig bør du praktisere regelmessig fysisk aktivitet, helst aerob trening. En sunn søvnrutine er et annet verktøy som reduserer angst.

I tillegg bør du også unngå eller redusere situasjoner som forårsaker stress så mye som mulig. Alt dette vil ikke bare ha en positiv innvirkning på hjertets helse, men også på ditt generelle velvære.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Levenson J., Psychological factors affecting other medical conditions: Clinical features, assessment, and diagnosis, retrieved on 25 Sep 2020, Evidence-based Clinical Decision Support- UpToDate. https://www.uptodate.com/contents/psychological-factors-affecting-other-medical-conditions-clinical-features-assessment-and-diagnosis?search=stress%20psychological&source=search_result&selectedTitle=1~150&usage_type=default&display_rank=1
  • Krantz DS, Helmers KF, Bairey CN, Nebel LE, Hedges SM, Rozanski A. Cardiovascular reactivity and mental stress-induced myocardial ischemia in patients with coronary artery disease. Psychosom Med. 1991 Jan-Feb;53(1):1-12. doi: 10.1097/00006842-199101000-00001. PMID: 2011644.
  • Vieco Gómez, German Fernando. “Factores de riesgo psicosocial, estrés y enfermedad coronaria.” Psicología desde el Caribe 35.1 (2018): 49-59.
  • Kop WJ, Krantz DS, Howell RH, Ferguson MA, Papademetriou V, Lu D, Popma JJ, Quigley JF, Vernalis M, Gottdiener JS. Effects of mental stress on coronary epicardial vasomotion and flow velocity in coronary artery disease: relationship with hemodynamic stress responses. J Am Coll Cardiol. 2001 Apr;37(5):1359-66. doi: 10.1016/s0735-1097(01)01136-6. PMID: 11300447.
  • Toffer G., Psychosocial factors in acute myocardial infarction, retrieved on 25 Sep 2020, Evidence-based Clinical Decision Support- UpToDate. https://www.uptodate.com/contents/psychosocial-factors-in-acute-myocardial-infarction?search=stress%20psychological&source=search_result&selectedTitle=3~150&usage_type=default&display_rank=3
  • Estrés: el riesgo cardiovascular es mayor durante el primer año, extraído el 25 Septiembre 2020, de Sociedad Argentina de Cardiología. https://www.sac.org.ar/actualidad/estres-el-riesgo-cardiovascular/
  • Medina, Natalia Tobo, and Gladys Eugenia Canaval. “Las emociones y el estrés en personas con enfermedad coronaria.” Aquichan 10.1 (2010): 19-33.
  • Sánchez Segura, Miriam, et al. “Asociación entre el estrés y las enfermedades infecciosas, autoinmunes, neoplásicas y cardiovasculares.” Revista Cubana de Hematología, Inmunología y Hemoterapia 22.3 (2006): 0-0.
  • Brito Pons, Gonzalo. “Programa de reducción del estrés basado en la atención plena (mindfulness): sistematización de una experiencia de su aplicación en un hospital público semi-rural del sur de Chile.” Psicoperspectivas 10.1 (2011): 221-242.
  • García-Goméz, Ronald G., Patricio López-Jaramillo, and Carlos Tomaz. “Papel del sistema nervioso autónomo en la relación entre depresión y enfermedad cardiovascular.” Revista de neurología 44.4 (2007): 225-233.
  • El estrés provoca un incremento de la tensión arterial, importante factor de riesgo cardiovascular, extraído el 25 Septiembre 2020, de Sociedad Española de Cardiologia. https://secardiologia.es/185-clinica-extrahospitalaria/noticias/932-el-estres-provoca-un-incremento-de-la-tension-arterial-importante-factor-de-riesgo-cardiovascular

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.