Slik kan man forhindre plutselig død innen idrett

16 november, 2020
Å forhindre plutselig død har blitt et tema av vitenskapelig betydning de siste årene. Kardiologer er tross alt de som er mest involvert i jakten på en måte å oppdage dette tidlig på slik at man kan prøve å forhindre denne tragedien. 

Nyheter om idrettsutøvere som dør under trening har ofte gått viralt på sosiale medier og nyhetssider. Som et resultat har mange eksperter begynt å diskutere forskjellige måter plutselig død innen sport kan forhindres på.

Er dette egentlig mulig? Finnes det virkelig en måte å oppdage problemet i tide på slik at man kan forhindre det dødelige utfallet? Hvis dette er tilfellet, bør ikke dette være de samme tiltakene som leger tar for befolkningen generelt?

I denne artikkelen tar vi en nærmere titt på dette emnet.

Noen fakta om plutselig død innen idrett

Plutselig død, uansett hvor det skjer, er når hjertet til en tidligere sunn person plutselig slutter å slå mens de trener eller utøver idrett. Dette betyr at det tilsynelatende ikke er noen sykdom som kan rettferdiggjøre utfallet.

Når obduksjonen gjennomføres finner eksperter vanligvis tegn på at det var noe som foregikk i bakgrunnen.

Når vi betrakter idrettsutøvere som en generell gruppe, er det ingen betydningsfull forskjell i tilfeller hvis vi sammenligner dem med resten av befolkningen. Forekomsten øker imidlertid blant de som utøver intense øvelser og kan nå mer enn ett plutselig dødsfall per 100 000 innbyggere.

Rapporter hevder at de fleste av disse dødsfallene forekommer om våren og om ettermiddagen. Dette er de vanligste tidspunktene for konkurranser over hele planeten.

Når en idrettsutøver plutselig dør uten noen åpenbar grunn mens de utøver idrett er det en underliggende kardiovaskulær årsak i opp mot 90% av tilfellene. Dette er svært aldersavhengig siden risikoen nesten er ikke-eksisterende blant personer under 35-årsalderen. I den eldre befolkningen kan tallene imidlertid være så høye som ett dødsfall per 18 000 innbyggere.

Plutselig død på treningssenteret
Studier antyder at opptil 90% av tilfellene av plutselig død blant idrettsutøvere er av kardiovaskulær opprinnelse.

Ikke gå glipp av denne artikkelen: Førstehjelp: Hva gjør du ved akutt hjertesykdom?

Årsaker til plutselig død innen idrett

Når det kommer til stykket skyldes plutselig død arytmi, som består av ventrikkelflimmer, enten det skjer under trening eller ikke. Når man lider av denne tilstanden slår den nedre delen av hjertet (ventriklene) ujevnt og organet er ute av stand til å sende blod til vevet.

Ateromatøse plakk ble sett på som den primære årsaken hos de fleste pasientene når obduksjonen ble utført. Dette skyldes en opphopning av blodpropper festet til arteriene, dannet av blodceller, blodplater, fibrøst vev og kolesterol.

Eksperter mistenker at det ateromatøse plakket brytes ned og hindrer sirkulasjonen brått når man trener. Hvis dette skjer i koronararteriene, som er de som forsyner hjertet, kutter de tilførselen av oksygen og næringsstoffer. Sluttresultatet her er cellenekrose – celledød.

Plutselig død innen idrett kan i mindre grad skyldes arvelige årsaker som ikke kan forhindres. Som vi vil se nedenfor kan de ofte oppdages i tide med et elektrokardiogram.

Følgende er to av de mest kjente formene fra et genetisk synspunkt:

  • Arytmogen høyre ventrikkelkardiomyopati. Cellene i hjertet degenereres og omdannes fra muskler til fett. På lang sikt kan dette området av hjertet miste funksjonalitet og produsere gjentakende arytmier, spesielt under intens innsats.
  • Hypertrofi. Hos disse pasientene øker hjerteveggen gradvis i størrelse. Dette gjør det stadig vanskeligere for blodet å forlate ventriklene og distribueres i kroppen. Når hjertet ikke kan utvides mer, kan man oppleve plutselig død.

Hvordan kan man forhindre plutselig død innen idrett?

Når man er kjent med årsakene og måtene dette skjer på, er det verdt å undersøke hvordan man kan forhindre plutselig død innen idrett. Det første steget her er nesten alltid å gjennomføre en fysisk undersøkelse hos alle pasienter ved hjelp av et elektrokardiogram.

Sannheten er at mange land juridisk sett krever denne undersøkelsen for å sertifisere for føderal eller profesjonell virksomhet. For tiden foregår det imidlertid en betydelig vitenskapelig diskusjon om dens virkelige verdi på dette feltet. I tilfellet av genetiske og arvelige årsaker kan testen hjelpe, men ateromatøse plakk avgir ingen elektriske signaler.

Av denne grunn er det for tiden snakk om en grundigere medisinsk undersøkelse som inkluderer flere elementer enn bare et elektrokardiogram. Folk etterlyser en god fysisk undersøkelse med alderstilpassede laboratorier og muligheten for spesielle komplementære metoder hvis mistanke oppstår.

Vi er nødt til å huske at ateromatøse plakk er hyppigere i en senere alder, men det er ikke like enkelt å oppdage. På den andre siden gjelder de samme anbefalingene for idrettsutøvere av begge kjønn som for den generelle befolkningen når det kommer til risikofaktorer. Alle bør derfor ta de følgende retningslinjene i betraktning:

Person sjekker pulsen
For å redusere risikoen for plutselig død hos idrettsutøvere må de gjennomgå et elektrokardiogram. De bør også opprettholde en sunn livsstil.

Forebygging på et sosialt nivå

Automatiske defibrillatorer bør installeres i idrettsanlegg og personalet skal være kjent med de grunnleggende trinnene for hjerte- og lungerehabilitering. Tilsvarende bør trenere og dommere trenes i gjenoppliving.

Et varslingssystem er viktig. Å sette opp prosedyrer for å varsle nødetatene er viktig i sportslige og andre offentlige virksomheter. Arbeiderne bør vite hvordan de utfører disse prosedyrene med hurtighet og presisjon. Dette bør være tydelig på ethvert treningssenter, gymnasium og stadion. De må ha mennesker som er ansvarlige for å ringe og som er trent i trinnene de må ta.

Lær mer i denne artikkelen: Elektrokardiogram eller EKG: Syv trinn for å tolke det

En fjern mulighet, men en som eksisterer

Hvis vi ser på tallene kan vi si at forekomsten av plutselig død innen idrett er lav. Den er kanskje lav for den generelle befolkningen generelt, men tallene for mennesker over 50-årsalderen som gjennomfører intens fysisk trening er betydelige.

Av denne grunn må denne aldersgruppen være spesielt forsiktige. De må gjennomgå regelmessige kontroller og se på dem som en selvfølge – ikke som en ren formalitet. Legen bør gjennomføre alle de komplimentære metodene som er forespurt og vurdere dem i sammenheng med pasienten det gjelder.

Det er også et overordnet ansvar i samfunnet, spesielt for idrettssentre og de som organiserer idrettsbegivenheter. Å ha en hjertestarter på et synlig sted, opplæring om emnet og prosedyrer som skal utføres i tilfelle problemer er alle elementer som kan bidra til å redusere problemet.

  • Suárez-Mier, M. Paz, and Beatriz Aguilera. “Causas de muerte súbita asociada al deporte en España.” Revista española de cardiología 55.4 (2002): 347-358.
  • Iglesias, Diego Esteban. “Muerte súbita en el deporte.” La Revista del Hospital Italiano de Buenos Aires 36 (2016): 91-98.
  • de Luna, Antoni Bayés, et al. “Actualización de la muerte súbita cardiaca: epidemiología y estratificación del riesgo.” Revista española de medicina legal 44.1 (2018): 5-12.
  • Morentin, Benito, Ma Paz Suárez-Mier, and Beatriz Aguilera. “Muerte súbita por enfermedad ateromatosa coronaria en jóvenes.” Revista Española de Cardiología 54.10 (2001): 1167-1174.
  • Manonelles Marqueta, P., et al. “Estudio de la muerte súbita en deportistas españoles.” Investigación cardiovascular 9 (2006): 55-73.
  • Sitges, Marta, et al. “Consenso para prevenir la muerte súbita cardíaca de los deportistas.” Apunts: Medicina de l’esport 48.177 (2013): 35-41.
  • Aparicio Rodrigo, María, and Enrique Rodríguez-Salinas Pérez. “Dudas sobre la utilidad del cribado masivo con electrocardiograma en deportistas para prevenir la muerte súbita.” Pediatría Atención Primaria 18.71 (2016): 275-278.
  • Serratosa-Fernández, Luis, et al. “Comentarios a los nuevos criterios internacionales para la interpretación del electrocardiograma del deportista.” Revista Española de Cardiología 70.11 (2017): 983-990.
  • de Viguri, Narciso Perales Rodríguez, José Luis Pérez Vela, and Cristina Pérez Castaño. “Respuesta comunitaria a la muerte súbita: resucitación cardiopulmonar con desfibrilación temprana.” Revista Española de Cardiología Suplementos 10 (2010): 21A-31A.
  • Armengol, Juan Jorge González, Antonio López Farré, and Fernando Prados Roa. “Síncope de esfuerzo y riesgo de muerte súbita en deportistas jóvenes: perspectiva clínica y genética.” Emergencias: Revista de la Sociedad Española de Medicina de Urgencias y Emergencias 23.1 (2011): 47-58.