Personer med depresjon har høyere risiko for å lide av 29 andre helsetilstander

Forskere fant at visse helsetilstander er vanligere hos personer som lever med depresjon. Vi forteller deg om funnene deres.

Skrevet og verifisert av legen Leonardo Biolatto.

Siste oppdatering: 16 august, 2023

En fersk vitenskapelig studie publisert i det prestisjetunge tidsskriftet JAMA Psichiatry fant en signifikant sammenheng mellom depresjon og nesten 30 andre sykdommer. Ifølge forskerne har personer med depresjon en betydelig høyere risiko for å lide av 29 helsetilstander som krever sykehusbehandling.

Dataene ble samlet inn fra 240 433 pasienter fra Storbritannia og Finland. Og mens resultatene indikerer at depresjon fører til andre patologier, var det også mulig å bekrefte at omvendt, minst 12 tilstander fører til depresjon.

Hvilke helsetilstander er assosiert med depresjon?

Resultatene publisert av forskerne fant 29 helsetilstander assosiert med depresjon som krevde sykehusinnleggelse. Men blant dem var det noen som var mer utbredt enn andre:

• Diabetes
• Artrose
• Kronisk bronkitt
• Søvnforstyrrelser
• Bakterielle infeksjoner
• Ryggsmerter eller lumbago
• Koronar iskemisk sykdom

Hvis tilstandene er gruppert i henhold til systemet eller organene som er berørt, er prevalensrekkefølgen som følger:

• Endokrine sykdommer: 245 av 1000 personer med depresjon som deltok i studien hadde diagnoser av endokrine patologier, som diabetes.
• Muskel- og skjelettlidelser: Disse forekom hos 91 av 1000 personer med depresjon. Dette inkluderer korsryggsmerter.
• Sykdommer i sirkulasjonssystemet: Disse ble registrert hos 86 av 1000 personer med depresjon.

Blant situasjonene som involverer et toveis forhold, dvs. deltar i en ond sirkel der depresjon øker risikoen for disse tilstandene og tilstandene gjør det samme for depresjon, var de mest beryktede selvmordsforgiftningsforsøk og fall.

Hvorfor er depresjon en risikofaktor?

Mens denne spesifikke studien knytter depresjon til helsetilstander som krever sykehusinnleggelse, vet vi at problemet også strekker seg til andre sykdommer som ikke nødvendigvis må løses med sykehusinnleggelse. Ifølge en publikasjon i Statpearls møter personer som gjennomgår depressive tilstander samtidig opptreden av andre stemningslidelser, for eksempel angst.

I tillegg, hvis det er en pasient med arteriell hypertensjon, vil det være større problemer med å oppnå kontroll over den sykdommen. Enda verre er det en høy risiko for å komme inn i rusmisbrukets verden og begå selvmordsforsøk.

Depresjon er en risikofaktor for andre helsetilstander ved forskjellige mekanismer. For eksempel vet forskere at deprimerte mennesker har større sannsynlighet for å utvikle Alzheimers i fremtiden. Og de antar at det er slik fordi stresset i den depressive tilstanden kan generere inflammatoriske stoffer som er i stand til å skade nevroner.

Når det gjelder diabetes, spekulerer vitenskapelige studier på emnet om en livsstil som vil favorisere metabolske forstyrrelser. Det vil si at personer som lever med depresjon har en tendens til å være mer stillesittende og å ha et kosthold med en høyere andel mettet fett og enkle sukkerarter.

Denne daglige måten å leve på vil føre til endringer i glykemi.

Hvis vi fokuserer på hjertepatologier, forklarer en vitenskapelig publikasjon fra 2016 at stress ser ut til å være årsaken. Depresjon aktiverer celleoksidasjonsmekanismer, som vil påvirke hjertemuskelen og blodårene som mater den.

Kronisk sett vil svekkelsen av det kardiovaskulære systemet gjøre det mer utsatt for hjerteinfarkt.

Kan risikoen reduseres?

Hovedspørsmålet vil være: Hva kan vi gjøre for å redusere risikoen? Fordømmer depresjon folk til å ha andre patologier?

Den gode nyheten er at rettidig behandling og tilstrekkelig oppfølging reduserer sjansene for sykehusinnleggelse for en annen helsetilstand. En systematisk gjennomgang fra 2019 klargjør at tidlig tilnærming forbedrer prognosen betydelig, spesielt hvis spesialiserte retningslinjer følges.

Dette punktet er veldig viktig. Behandling av depresjon for å forhindre andre helsetilstander kan ikke tas lett på.

Ulike organisasjoner og ekspertgrupper har utviklet terapeutiske retningslinjer basert på tilgjengelig bevis. Å rådføre deg med helsepersonell som er klar over dem og har kunnskap om dem, vil forbedre sjansene dine for å mestre dette.

Depresjon er ikke bare nok et symptom som skal undervurderes. På samme måte er det også statens ansvar å sikre at alle mennesker har tilgang til psykiske helsetjenester.

Hva skal man gjøre med livsstilen?

Forfatterne av JAMA Psychiatry-studien konkluderer med at oppførselen til personer med depresjon er en stor årsak til utbruddet av assosierte tilstander. Røyking, alkoholisme og mangel på fysisk aktivitet fremstår som situasjoner som må endres.

Så hvis du har en depresjonsdiagnose, er på medisiner og i psykologisk behandling og ønsker å legge til noe mer fra din side for å redusere risikoen, start med spesifikke trinn:

• Slutt med stoffrelaterte skadelige vaner. Slutt å røyke og drikk alkohol. Be om spesiell hjelp til å gjøre det.
• Start en fysisk aktivitet, minst 30 minutter om dagen. Å gå kan være nok til å komme i gang.
• Finn et passende kosthold med en ernæringsfysiolog, et som gir deg nok energi og består av sunne produkter.

Selvfølgelig er det ikke lett. Men det er mulig. Ikke gjør noe alene og ikke få panikk over sykdommene du kan lide av. Ta heller saken i egne hender og reduser risikoen.