6 spørsmål du bør stille før du trener hvis du har leddgikt

Har du gitt opp fysisk aktivitet på grunn av smerter? Du bør revurdere den avgjørelsen. Still disse 6 spørsmålene og begynn å trene, selv med leddgikt.

Når vi lider av smerter er det vanligste å unngå trening, spesielt hvis leddene er involvert. Imidlertid er kanskje det beste alternativet å gjøre det motsatte, selv om vi må ta de nødvendige forholdsregler. Les videre for å finne ut de 6 spørsmålene du bør stille før du trener hvis du har leddgikt.

Leddgikt er betennelse i ett eller flere ledd som forårsaker smerte, stivhet eller hevelse, og vanligvis reduserer bevegelsesområdet vårt. I dag finnes det behandlinger for å hjelpe deg med å takle det bedre, men det finnes ingen definitiv kur.

Å drive med fysisk aktivitet trygt kan bidra til å forbedre mobiliteten og redusere smerte.

Hvis du har leddgikt, er det viktig å trene. Det vil hjelpe deg med å kontrollere ubehag, oppnå større fleksibilitet og forbedre leddfunksjonen.

Med andre ord vil det forbedre livskvaliteten din. Du må imidlertid ta hensyn til flere faktorer før du begynner å trene. Av den grunn foreslår vi disse 6 spørsmålene du bør stille før du trenger hvis du har leddgikt.

1. Hvilken type leddgikt har du?

Det er mer enn 100 revmatiske sykdommer inkludert i leddgikt. Artrose er den vanligste.

Andre, som revmatoid artritt, lupus og gikt er også blant de vanligste. Et besøk til legen vil være nødvendig for å kunne avgjøre hvilken type vi lider av, og følgelig utarbeide treningsplanen deretter.

Hvis vi for eksempel lider av revmatoid artritt, som er en inflammatorisk lidelse, kan fleksibilitetsøvelsene være et godt alternativ. Ved slitasjegikt bør det vurderes at bruk av tunge vekter kan forverre tilstanden og forårsake mer smerte, så øvelser med lav effekt er å foretrekke.

I følge en studie fra 2004 ble det konkludert med at kombinasjonen av beskjedent vekttap pluss moderat trening på mellomlang sikt gir generelle forbedringer i funksjon, smerte og bevegelighet hos overvektige eldre voksne med artrose i kneet.

2. Hva er smertenivået i de berørte områdene?

Fysisk aktivitet kan bidra til å redusere smerte, men vi må ta hensyn til hvilke øvelser som egner seg i forhold til vår fysiske tilstand. Hvis vi lider av smerte, bør vi sette grenser, siden vi ikke skal lide av treningen, men kunne utføre det på en hyggelig og kontrollert måte.

Hvis smertene øker under aktiviteten, bør vi stoppe og oppsøke lege.

I 2021 ble det utført en studie om effekten av styrkeøvelser i behandlingen av revmatoid artritt. Den besto av en metaanalyse med 512 pasienter i en motstandstreningsgruppe og 498 pasienter i en annen kontrollgruppe. Resultatene viste at sammenlignet med kontrollgruppen, reduserte styrketrening signifikant sykdomsaktivitetsscore hos pasienter.

3. Hvordan vil du vurdere din nåværende fysiske tilstand?

Hvis du ikke har trent på en stund, er det best å starte sakte og intensivere aktiviteten gradvis. Spesielt hvis årsaken til at du sluttet å trene var på grunn av leddgikt eller en annen tilstand.

Vi bør være klar over at resultatene vil sees på mellomlang og lang sikt. Å holde leddene i bevegelse og musklene sterke bidrar til å redusere smerte eller forhindre ytterligere skade.

4. Hva skjer hvis jeg ikke driver med fysisk aktivitet?

Hvis vi ikke gjør noen aktivitet, kan leddene bli stivere. I tillegg kan smerte øke.

Det beste du kan gjøre er å trene for å styrke musklene. Ellers vil vi bli svake og vi vil være mer utsatt for ulike typer skader.

5. Hvilke øvelser bør jeg gjøre for å behandle leddgikt?

Vi må alltid ta hensyn til typen leddgikt vi lider av for å utvikle en passende treningsplan. Derfor er det viktig å konsultere en spesialist.

Generelt bør hovedøvelsene ha følgende egenskaper:

• Bevegelsesområde: Hjelper til med å redusere stivhet og gjøre ledd mer fleksible. Dette er gunstig for å dempe smerte. De utføres vanligvis i oppvarmings- eller strekkstadiet og inkluderer blant annet hoderuller, skulderbevegelser, håndleddsrotasjoner og fingerstrekk.
• Styrking: De skal øke muskelstyrken, noe som bidrar til å beskytte leddene. Vi må være forsiktige med vekten som skal brukes. Det er alltid tilrådelig å starte lett og øke gradvis.
• Utholdenhet: Aerobic trening styrker hjertet. Aktiviteter som å gå, sykle eller noen undervannsøvelser krever liten innsats og bidrar til å øke pulsen og trene musklene.
• Fleksibilitetsøvelser: Disse kombinerer bevegelse, pust og meditasjon. De kan være yoga, pilates eller andre treningsøkter med disse egenskapene som vil tillate oss å oppnå større bevegelsesutslag og hjelpe oss å tømme sinnet.
• Isometriske øvelser: Dette er motstandsøvelser der det ikke er noen bevegelse, men musklene er spente og holdningen opprettholdes i en bestemt tid. Det jobbes med kroppens egenvekt. Du kan blant annet utføre planker, hofteløft, skritt eller statiske crunches.

6. Bør jeg gå til legen?

Selvfølgelig bør du det! Vi anbefaler deg å gå til en fysioterapeut, som har spesialisert seg på å vurdere tilstanden og utvikle behandling for de som lider av tilstander som begrenser bevegelsesevnen, enten ved skade eller sykdom. Spesialisten kan veilede oss om hva vi kan gjøre for å bli bedre og hva vi bør unngå for å unngå å forverre sykdomsbildet.

Kom i gang med trening for leddgikt og glem smertene!

Trening hvis vi lider av leddgikt, eller til og med andre forhold, er en god idé. På den ene siden vil det bidra til å forbedre vår fysiske tilstand, styrke musklene, oppnå mer fleksibilitet og redusere smerte. På den annen side, vil det også styrke selvtilliten vår, siden vi vil føle oss bedre, vil vi kunne takle daglige aktiviteter godt og gjenopprette de vi hadde forlatt. Husk å rådføre deg med fysioterapeuten din for å utvikle et passende program, i henhold til typen leddgikt og din fysiske tilstand. Beveg deg og bli kvitt smertene!