Triggerfinger: Hovedsymptomer og behandlinger

Triggerfinger er et problem som kan påvirke håndbevegelsen betydelig. Det er best å konsultere helsepersonell når de første symptomene dukker opp slik at du kan forbedre prognosen.

Triggerfinger er en tilstand som begrenser fingerens bevegelse og kan hindre den i å bøyes. Faktisk setter den seg ofte fast, slik at du er nødt til å presse med den andre hånden for å strekke ut eller bøye fingeren.

Et problem i de lange senene, også kalt bøyesenen, forårsaker dette avviket. Disse senene glir gjennom en slags tunnel – seneskjeder – som omgir dem. Når denne skjeden blir irritert og betent blir tunnelen smalere, noe som vanskeliggjør bevegelse.

I de mest alvorlige tilfellene låser triggerfingeren seg fast i en bøyd stilling, ute av stand til å bevege seg. Et annet navn på denne tilstanden er seneskjedebetennelse, og det er vanligere blant kvinner og pasienter med diabetes.

Symptomer på triggerfinger

Triggerfinger kan oppstå i enhver finger på hånden, inkludert tommelen. Faktisk påvirker det nesten alltid mer enn en finger, selv på begge hender. Tilstanden er progressiv og begynner vanligvis med vedvarende smerter i basen av fingeren.

De første symptomene på triggerfinger er vanligvis som følger:

• En klump dukker opp rundt bunnen av fingeren, mot håndflaten.
• Muskelen i basen av fingeren føles mør og følsom for berøring.
• Det er en følelse av stivhet i fingeren, spesielt om morgenen.
• Fingeren lager en klikkelyd når den beveges.

Når triggerfinger utvikler seg forblir den sittende fast i en bøyd posisjon før den plutselig strekker seg ut. I mer avanserte stadier setter den seg fast uten å kunne strekke seg ut igjen.

Diagnose

Grunnlaget for diagnosen av triggerfinger er en fysisk undersøkelse av legen din. Når pasienten gjør en bevegelse med det berørte området oppstår det en klikkelyd, som er karakteristisk for denne abnormiteten.

Legen vil gjennomføre den fysiske undersøkelsen ved å be pasienten om å åpne og lukke hånden. Den profesjonelle vil også undersøke håndflaten og basen av fingrene, spørre om manifestasjoner av smerte og tegn på blokkering. Videre er det mulig å bekrefte en diagnose.

Behandling av triggerfinger

Behandlingen av triggerfinger avhenger av fingerens tilstand og tiden som har gått mellom sykdomsutbruddet og legebesøket. Generelt sett er det tre måter å løse det på: medisinering, terapi og kirurgi.

Medikamenter

Bruken av legemidler bidrar til å lindre smerter og redusere betennelse, noe som fremmer bevegelighet. Generelt sett foreskriver leger ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler, som ibuprofen, naproxen og andre lignende medisiner. Dette tiltaket forbedrer symptomene, men løser ikke problemet.

Fysioterapi

Triggerfinger kan også behandles med terapeutiske fysioterapi-tiltak, som følgende:

• Hvile: Griping, holding eller bruk av vibrerende redskaper og maskiner unngås i fire til seks uker. Hvis hvile ikke er mulig må man bruke en polstret hanske.
• Skinne: Tillater fingeren å være utstrakt og brukes bare om natten. Denne brukes vanligvis i en og en halv måned.
• Forsiktige øvelser: Noen tøyeøvelser for hånden kan bli foreskrevet for å forbedre bevegelsesområdet.
• Varme og kulde: Å veksle mellom varme og kulde bidrar til å redusere hevelse og smerter.
• Nedsenking i varmt vann: Å senke hånden ned i varmt vann flere ganger om dagen hjelper senene å slappe av og lindrer symptomer.

Kirurgi for å behandle triggerfinger

Når medisiner og terapi ikke fungerer, bør kirurgi gjennomføres. Noen ganger prøves de følgende prosedyrene før man opererer:

• Steroidinjeksjon: Påføres på seneskjeden og bidrar til å lindre betennelse. Det kan være effektivt i et år eller lengre, men det kan også være nødvendig å bruke det i mer enn en økt.
• Perkutan frigjøring: Dette består av å sette en tykk nål inn i den betente senen etter administrering av anestesi, og dermed oppheve komprimeringen som tetter seneskjeden.

Hvis disse prosedyrene ikke fungerer vil pasienten kreve kirurgi. Dette er en poliklinisk prosedyre som består av et snitt i det komprimerte området for å kutte seneskjeden. Den største risikoen er en infeksjon eller at operasjonen ikke er effektiv.

Risikofaktorer for å utvikle triggerfinger

Det er noen mennesker som er mer utsatt for å utvikle triggerfinger. De kjente risikofaktorene er som følger:

• Alder: Personer over 40 og under 60.
• Sykdommer: Å være diabetisk, lide av hypotyreose, lide av revmatoid artritt, eller å ha tuberkulose.
• Å ha gjennomgått kirurgi for å lindre karpaltunnelsyndrom.
• Gjentakende aktiviteter: Å gjennomføre oppgaver eller jobber som krever gjentatt griping.

En tilstand med forskjellige behandlinger

Triggerfinger er en tilstand som betydelig kan endre livskvaliteten vår. Det mest anbefalte i disse tilfellene er derfor å tilpasse seg de nye forholdene og unngå gripende bevegelser. Hvis disse bevegelsene er umulig å unngå, er det viktig å evaluere effektive beskyttelsestiltak.

Det er viktig å merke seg at ingen av de tilgjengelige behandlingene er hundre prosent effektive. En høy prosentandel av pasientene blir imidlertid bedre etter injeksjoner med kortikosteroider, og det er også vellykkede resolusjoner med kirurgi. Utsiktene er derfor gode.