7 grunner til å spise reddiker: de har medisinske egenskaper!

Reddikens farge forteller oss at de er rike på flavonoider, og deres sterke smak forteller oss at de gode for leveren.
7 grunner til å spise reddiker: de har medisinske egenskaper!

Siste oppdatering: 19 februar, 2019

De er små, med en intens smak som gir en nydelig friskhet til salater. Hvis du  elsker å spise reddiker, har du flaks. Hvorfor? Helsen og kroppen din vil takke deg for det.

Det er mange typer reddik: hvit, rød, lilla, svart og til og med grønn (vi vet at wasabi kommer fra en type sterk reddik).

Men selv oljen som kommer fra reddikfrø er veldig sunn. Den er brukt i mange hudprodukter, som for eksempel for vitiligo.

De er billige og lette å finne i butikken. Vi foreslår at du spiser dem mens de er ferske, og de vil heve smaken på enhver salat.

Kroppen din kan gå igjennom positive endringer dersom du spiser reddiker. Under skal vi forklare fordelene.

1. Reddiker er bra for leveren

Reddiker er veldig gode å ha for en sunn lever. De er rensende og fjerner giftstoffer fra blodet.

  • For eksempel, de som lider av gulsott kan dra fordel av deres evne til å kontrollere og redusere nivået på bilirubin.
  • Reddiker beskytter også våre røde blodceller, og forbedrer oksygenstrømmen i blodet.

2. Reduserer urinveisinfeksjoner

Som du kanskje vet, er kvinner spesielt utsatt for urinveisinfeksjoner. Men noe så enkelt som å inkludere reddik i salaten regelmessig kan beskytte deg mot dette vanlige problemet.

  • Reddiker er vanndrivende og øker urinproduksjonen på en naturlig måte.
  • De har også antibakterielle egenskaper, er gode for å bekjempe infeksjoner, og beskytter nyrene.

En måte å unngå urinveisinfeksjoner på, er ved å drikke denne reddikbaserte juicen to ganger i uken.

Ta notater.

Ingredienser

  • 2 reddiker
  • Saften fra en appelsin
  • 5 jordbær
  • 1 glass vann (200 ml)

Slik gjør du

  • Først må du vaske reddikene og jordbærene godt. Så tar du appelsinjuicen.
  • Du trenger bare å blende reddikene og jordbærene, så kombinerer du dem med vann og appelsinsaften.
  • Dette er en shake med intens smak – litt sterk – men ideell for å beskytte urinveiene.

3. Reddiker kan bidra til vekttap

Reddiker er fantastiske i ethvert sunt kosthold med tanke på vekttap. De inneholder få karbohydrater men har mye fiber, C-vitamin, kalium, kalsium og magnesium.

Ernæringseksperter anbefaler å spise reddiker fordi de kan bidra til vekttap og en sunn metabolisme (gjøre om fett til energi).

Anbefalt artikkel: Lær noen mentale triks som kan hjelpe deg ned i vekt

4. Reddiker og et sunt hjerte

Reddiker er en stor kilde til antocyanin, en type flavonoid som gir dem farge men som også kan bidra til å forbedre kardiovaskulær helse.

  • Antocyaniner har en fantastisk evne til å beskytte venene og arteriene mot å bli harde eller få betennelse.
  • Å spise enhver type rød eller blå frukt og grønnsaker hjelper med å gi et godt nivå av denne typen flavonoid.

5. Reduser blodtrykket ved å spise reddik

Denne rotfrukten er en god kilde til kalium. Vi vet at dette er et mineral som er nødvendig for å kontrollere blodtrykket.

Den kan også bidra til å bedre blodstrømmen vår, som gjør at vi får riktig distribusjon over hele kroppen.

For å få mest mulig ut av disse fordelene, kan du prøve denne naturlige juicen.

Ingredienser

  • 2 reddiker
  • 2 gulrøtter
  • 1 glass vann (200 ml)

Slik gjør du

Du vet allerede at smaken til disse reddik-baserte shakene er litt “intens”, men effekten er like nydelig som den er sunn. Det er verdt å prøve.

  • Først, vask reddikene og gulrøttene godt. Husk at det alltid er bedre å bruke økologiske planter, frukter og grønnsaker.
  • Når de er rene, bland dem sammen i en blender for å lage juicen. Deretter trenger du bare å tilsette et glass vann.

Enkelt, billig og med gode medisinske fordeler.

6. Tar vare på huden

En god grunn til å spise reddiker er at den kan bidra til å holde huden ung og frisk fordi den inneholder C-vitamin, fosfor, sink og B-vitamin.

  • Reddikvann (fra når du koker reddiken) kan også hjelpe oss med å opprettholde fuktigheten i dermis.
  • Interessant nok, bruker noen til og med rå reddiker som en ansiktsrens. Ikke glem at kosmetikkindustrien bruker reddik for å behandle hudproblemer, på grunn av deres desinfiserende evner.

Oppdag: Ansiktsmaske med yoghurt og havregryn mot hudormer

7. Styrker immunforsvaret

Som du kan se, er det mange grunner til å spise reddiker. En av de viktigste fordelene med reddik er imidlertid deres evne til å styrke immunforsvaret.

  • De er utrolig rike på C-vitamin som forsterker kroppens naturlige forsvar og “helsen” til hvite blodceller.
  • Reddiker styrker ikke bare immunforsvaret, men hjelper også med å regulere metabolismen, hjelper med kollagensyntese og gir et nødvendig protein som beskytter mot aterosklerose.

Så… ikke glem å bruk reddiker i salaten din!


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  •  Banihani S. A. (2017). Radish (Raphanus sativus) and Diabetes. Nutrients9(9), 1014. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5622774/
  • Beevi, S. S., Mangamoori, L. N., Subathra, M., & Edula, J. R. (2010). Hexane extract of Raphanus sativus L. roots inhibits cell proliferation and induces apoptosis in human cancer cells by modulating genes related to apoptotic pathway. Plant foods for human nutrition (Dordrecht, Netherlands)65(3), 200–209. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/20652750/
  • Beevi, S. S., Mangamoori, L. N., & Gowda, B. B. (2012). Polyphenolics profile and antioxidant properties of Raphanus sativus L. Natural Product Research, 26(6), 557-563. https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/14786419.2010.521884
  • Blekkenhorst, L. C., Sim, M., Bondonno, C. P., Bondonno, N. P., Ward, N. C., Prince, R. L., Devine, A., Lewis, J. R., & Hodgson, J. M. (2018). Cardiovascular Health Benefits of Specific Vegetable Types: A Narrative Review. Nutrients10(5), 595. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5986475/
  • Castro-Torres, I. G., Naranjo-Rodríguez, E. B., Domínguez-Ortíz, M. Á., Gallegos-Estudillo, J., & Saavedra-Vélez, M. V. (2012). Antilithiasic and hypolipidaemic effects of Raphanus sativus L. var. niger on mice fed with a lithogenic diet. Journal of biomedicine & biotechnology2012, 161205. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3471002/
  • Castro‐Torres, I. G., De la O‐Arciniega, M., Gallegos‐Estudillo, J., Naranjo‐Rodríguez, E. B., & Domínguez‐Ortíz, M. Á. (2014). Raphanus sativus L. var niger as a source of phytochemicals for the prevention of cholesterol gallstones. Phytotherapy Research28(2), 167-171. https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/ptr.4964
  • Gamba, M., Asllanaj, E., Raguindin, P. F., Glisic, M., Franco, O. H., Minder, B., Bussler, W., Metzger, B., Kern, H., Muka, T., (2021). Nutritional and phytochemical characterization of radish (Raphanus sativus): A systematic review. Trends in Food Science & Technology113, 205-218. https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0924224421003058
  • Hwang, K. A., Hwang, Y., Hwang, H. J., & Park, N. (2022). Hepatoprotective Effects of Radish (Raphanus sativus L.) on Acetaminophen-Induced Liver Damage via Inhibiting Oxidative Stress and Apoptosis. Nutrients14(23), 5082. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/36501112/
  • Isemura M. (2019). Catechin in Human Health and Disease. Molecules (Basel, Switzerland)24(3), 528. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6384718/
  • Jadoun, J., Yazbak, A., Rushrush, S., Rudy, A., & Azaizeh, H. (2016). Identification of a New Antibacterial Sulfur Compound from Raphanus sativus Seeds. Evidence-based complementary and alternative medicine : eCAM2016, 9271285. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5066007/
  • Kumar A. (2004). Influence of radish consumption on urinary calcium oxalate excretion. Nepal Medical College journal : NMCJ6(1), 41–44. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/15449653/
  • Lee, S. W., Yang, K. M., Kim, J. K., Nam, B. H., Lee, C. M., Jeong, M. H., Seo, S. Y., Kim, G. Y., & Jo, W. S. (2012). Effects of White Radish (Raphanus sativus) Enzyme Extract on Hepatotoxicity. Toxicological research28(3), 165–172. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3834419/
  • Lee, K. D., & Shim, S. Y. (2022). Anti-Inflammatory Food in Asthma Prepared from Combination of Raphanus sativus L., Allium hookeri, Acanthopanax sessiliflorum, and Dendropanax morbiferus Extracts via Bioassay-Guided Selection. Foods11(13), 1910. https://www.mdpi.com/2304-8158/11/13/1910
  • Manivannan, A., Kim, J. H., Kim, D. S., Lee, E. S., & Lee, H. E. (2019). Deciphering the Nutraceutical Potential of Raphanus sativus-A Comprehensive Overview. Nutrients11(2), 402. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6412475/
  • Moon, P. D., & Kim, H. M. (2012). Anti-inflammatory effect of phenethyl isothiocyanate, an active ingredient of Raphanus sativus Linne. Food chemistry131(4), 1332-1339. https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S030881461101404X
  • Oh, M. J., Lee, H. H. L., Lee, H. B., Do, M. H., Park, M., Lee, C. H., & Park, H. Y. (2022). A water soluble extract of radish greens ameliorates high fat diet-induced obesity in mice and inhibits adipogenesis in preadipocytes. Food & function13(14), 7494–7506. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/35686604/
  • Taniguchi, H., Kobayashi-Hattori, K., Tenmyo, C., Kamei, T., Uda, Y., Sugita-Konishi, Y., Oishi, Y., & Takita, T. (2006). Effect of Japanese radish (Raphanus sativus) sprout (Kaiware-daikon) on carbohydrate and lipid metabolisms in normal and streptozotocin-induced diabetic rats. Phytotherapy research : PTR20(4), 274–278. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/16557609/
  • United States Department of Agriculture. (2019). Radishes, raw. FoodData Central. Recuperado de: https://fdc.nal.usda.gov/fdc-app.html#/food-details/169276/nutrients

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.