Hva skjer ved intrakardial innsprøyting?
Intrakardial innsprøyting er en måte å administrere medisiner i nødstilfeller på. En nødsituasjon er enhver situasjon som utgjør en overhengende eller potensiell risiko for død hos en person. I disse tilfellene kan man administrere medisinen rett til hjertet. Den går direkte i blodet og virker umiddelbart.
De vanligste tilfellene hvor leger bruker disse injeksjonene er under hjertestans. De er veldig effektive fordi de ikke trenger å bli absorbert. På den måten kan de begynne å jobbe med en gang. Det er ingen ventetid, og 100% av dosen er nyttig.
Ved å hoppe over ventetiden er det dessuten ingen variasjon mellom pasientenes størrelse og alder. Dette gjør at leger kan beregne riktig mengde og anvende det raskt og nøyaktig. Dette er veldig nyttig hvis en pasient er bevisstløs og legene ikke kan finne ut viktig informasjon om dem.
Hvordan utfører leger intrakardial innsprøyting?
Det første trinnet når leger utfører denne teknikken er å forberede en steril nål som er minst 10 cm lang. Det er viktig at den er denne størrelsen og ikke mindre fordi den må inn i hjertet.
Nå nålen er klar kan legen fylle den med dosen de vil administrere. Neste skritt er å finne pasientens interkostalrom. Interkostalrommet er regionen mellom et ribbein og et annet. De er vanligvis enkle å finne, men det er vanskeligere hvis pasienten er overvektig siden det er vanskelig å skille dem tydelig.
Når legen finner det fjerde venstre interkostalrommet, eller mellomrommet mellom fjerde og femte ribben, må de følge den imaginære linjen som forbinder det med brystbenet på venstre side. Det er omtrent der hjertet ligger.
Videre vil legen sette inn sprøyten på dette punktet og frigi bolusen med medisin. Til tross for tekniske vanskeligheter, vil medisinen nå myokardiet og hjelper hjertet til å slå hvis det har stanset.
Kanskje vil du være interessert i: 6 øvelser for å reaktivere blodsirkulasjonen din
Hvilke medisiner bruker legene for intrakardial innsprøyting?
Adrenalin er uten tvil er den vanligste medisinen. Leger bruker vanligvis 0,1% adrenalin fordi det er konsentrasjonen som lar deg starte hjertet uten å ha noen alvorlige bivirkninger. I tillegg er det viktig å huske at alt som legene administrerer til hjertet vil virke umiddelbart. En høyere dose vil derfor være dødelig.
Adrenalin er også kjent som epinefrin. Det er en av de mest potente aktivatorene i det sympatiske nervesystemet. Hjertet begynner å slå i henhold til signalene som systemet sender. Derfor, ved å endre det sympatiske nervesystemet, kan man også endre hjertets elektriske aktivitet.
Flere studier har vist at intrakardial innsprøyting av adrenalin opptil fem minutter etter hjertestans forbedrer sannsynligheten for overlevelse. Det er imidlertid ikke effektivt hele tiden. Dette skyldes at timing er viktig i denne typen nødsituasjoner. Derfor er overlevelsesraten direkte relatert til hvor snart legen administrerer skuddet.
Ikke gå glipp av denne: Frigjøring av adrenalin: Aktiverings-, stress- og hodepinehormonet
Når er det beste tidspunktet å bruke denne teknikken?
Man bør ikke bruke intrakardial innsprøyting under en hjertemassasje. Det er best å gjennomføre hjertemassasje separat fra injeksjoner. På den måten vil medisinen nå helt til hjertemuskelen. På denne måten kan man redusere hjerteiskemi.
Iskemi er prosessen som cellene går gjennom når de dør fordi blodet ikke når frem til dem og ikke kan gi dem næring. Denne prosessen skjer i mange tilfeller ved hjerteproblemer. Det mest fremtredende er imidlertid hjerteinfarkt.
Når noen får hjertestans slutter hjertet å pumpe blod til resten av kroppen, og cellene begynner å dø. Deretter må legen injisere medisiner til hjertet for å stanse denne prosessen. Slik kan blodtilførselen strømme gjennom kroppen igjen.
Til slutt bør vi gjøre det klart at bare sertifiserte medisinske fagpersoner bør bruke denne teknikken.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Morales-Cané, I., Del, M., Valverde-León, R., & Rodríguez-Borrego, M. A. (2016). Adrenalina en el paro cardíaco: revisión sistemática y metaanálisis. Revista Latino-Americana Enfermagen. https://doi.org/10.1590/1518-8345.1317.2821
- ANMAT. (2013). Epinefrina.
- Eldor, J. (1993). Immediate intracardiac adrenaline injection in asystole. The Lancet. https://doi.org/10.1007/s12613-018-1603-x
- Intracardiac injection. (s.f.). En Wikipedia. Recuperado el 14 de diciembre de 2018 de https://en.wikipedia.org/wiki/Intracardiac_injection