Når bør du avtale en time hos en fotterapeut?

Fotterapeuten er helsepersonell som tar seg av vitaliteten i føttene våre. I dag vil vi fortelle deg når du bør se en fotterapaut.
Når bør du avtale en time hos en fotterapeut?

Siste oppdatering: 19 juli, 2021

Selv om vi pleier å konsultere en fotterapeut på grunn av smerte eller ubehag, er sannheten at funksjonen til denne fagarbeideren også kan være forebyggende. Fotterapi er i stand til å forhindre fotskader før de dukker opp. Med dette i bakhodet vil vi i denne artikkelen fortelle deg når du bør se en fotterapeut.

Dette helsefeltet studerer føttene i anatomisk og fysiologisk sammenheng og går langt utover de berømte trælene og den biometriske studien av fotavtrykket. Snarere er det en spesialitet som anser underekstremiteter som en funksjonell helhet.

Fotterapeuter har evnen til å forebygge, diagnostisere, behandle og rehabilitere føttene. De kan også rette forstyrrelser, forhindre at de dukker opp og rekonditionere fotavtrykket. I noen land kreves det et fagbrev for å bli fotterapeut, mens det i andre krever en universitetsgrad.

Vanlige grunner til å se en fotterapaut

Som vi allerede har nevnt, er ikke fotterapi en vitenskap som er begrenset til behandling av liktorner og træler. Forskjellige områder i dagliglivet påvirker fotens anatomi og fysiologi, og det er der fotterapeuter kan utøve sin kunnskap.

Den vanligste årsaken til konsultasjon er fortsatt smerte eller ubehag. Når vi merker at føttene ofte gjør vondt, er ukomfortable å gå på, eller det har dannet seg en synlig lesjon, så går vi til fotterapeuten.

Vi trenger imidlertid ikke vente til vi har en skade for å se en fotterapeut. Hvis vi for eksempel skal starte en idrett, eller hvis vi har praktisert den en stund, kan denne fagpersonen gi oss råd. Idrett tvinger og overbelaster ofte føttene våre, og en fotterapeut kan korrigere dårlig holdning for å unngå skade.

Det finnes også en mulighet til å be fagpersonen om å utføre en biometrisk test av fotavtrykket. Gjennom målinger og apparater bestemmer fotterapeuten hvordan basen på foten vår er, hvor den hviler for mye og for lite, og hvilken skade som kan oppstå hvis vi ikke retter opp problemet.

En fotterapaut som masserer en pasients fot.
Fotterapeuten tar seg av føttene, behandler forstyrrelser og forhindrer skader.

Fortsett å lese denne artikkelen: Hjemmebehandlinger mot neglesopp

Forstyrrelser som en fotterapeut kan behandle

Imidlertid har fotterapeuter også muligheten til å behandle sykdommer som allerede er tilstede i foten. I noen tilfeller jobber de sammen med en allmennlege eller traumatolog, og noen ganger direkte med egen kompetanse.

Fotterapi kan behandle følgende:

  • Gjentatte skader: Noen mennesker skader ofte føttene eller ankelleddene. Dette kan være et resultat av et feil fotfeste. Ved å biometrisk evaluere foten er det mulig å korrigere dårlig fotfeste.
  • Dårlig kroppsholdning: Med alderen svekkes og deformeres fotbenet, noe som endrer måten vi tråkker på. Så en fotterapeut kan gi eldre og omsorgspersonene deres råd om å forbedre gangdynamikken og forhindre fall.
  • Inngrodde tånegler: Fotterapeuter kan fjerne inngrodde tånegler med minimalt invasiv kirurgi som tar bare noen få minutter og bruker lokalbedøvelse.
  • Plattfothet: Plattfothet er en tilstand der den indre buen på foten ikke former seg helt. Det kan være vondt hvis personen ikke bruker riktig fottøy.
  • Træl: Fotterapeuter behandler træl med spesielle instrumenter.
  • Hammertå: Noen mennesker lider av deformasjoner av tåen, for eksempel hammertå, som er den vanligste og består av at en tå bøyer seg nedover av seg selv. Dette endrer fotavtrykket, endrer bruk av fottøy og produserer træl.
  • Bromhidrose: Dette er navnet på den intense lukten på føttene på grunn av svikt i kjertlene i underekstremitetene. Noen ganger finnes det samtidig infeksjoner som bidrar til vond lukt, og noen ganger er det bare en genetisk feil.
En fotpleier som fjerner en træl fra en kvinnes fot.
Fotterapeutenes intervensjon på liktorner er kanskje oppgaven som oftest er knyttet til fotterapi.

Finn ut mer i denne artikkelen: 5 hjemmelagde behandlinger mot vond fotlukt

Behandlinger utført av en fotterapeut

Fotterapeuter har opplæring i å utføre behandlinger hvis de oppdager en endring som er innenfor omfanget av kunnskapen deres. I den forbindelse er bruk av innleggssåler en av de vanligste indikasjonene fra disse fagpersonene.

Innleggssåler er ortopediske behandlinger – det vil si at de er ment å korrigere avvik i holdningsaksen. Så, ved å forbedre holdningen vår, kan vi forhindre smerte og leddsykdommer.

Selv om det finnes innleggssåler som er tilgjengelige for fritt kjøp i butikker, er ikke dette en god idé. Snarere bør en fotterapeut alltid måle foten for å bestemme passende innleggssåle for hver person. Tross alt er fotavtrykket en individuell egenskap som er unik for hvert menneske.

Om nødvendig kan fotterapeuten også utføre mindre operasjoner. Som vi nevnte ovenfor, er behandling av inngrodde tånegler og liktorner mulig med minimale instrumenter på kontoret uten noe annet enn lokalbedøvelse.

Det er viktig å huske at føttene kan komme tilbake til deres usunne stillinger, inngrodde tånegler kan komme tilbake, eller at liktorner kan dukke opp igjen. Derfor er oppfølging også viktig i fotterapi. Av denne grunn gjør fotterapeuter planlagte avtaler for å overvåke og revurdere behandlinger.

It might interest you...
Medisinsk behandling for træler på hender og føtter
Veien til HelseLes det hos Veien til Helse
Medisinsk behandling for træler på hender og føtter

Træler er vekst i den ytterste delen av huden; træler vises vanligvis på hender og føtter. De kan være ganske irriterende.



  • Fernández, S. Sastre. Fisioterapia del pie. Podología física. Vol. 8. Edicions Universitat Barcelona, 1991.
  • Nova, Alfonso Martínez. Podología. Atlas de Cirugía Ungueal. Ed. Medica Panamericana, 2006.
  • López, Juan Carlos Díaz. “Relación entre osteopatía y podología.” El Peu 21.4 (2001): 182-184.
  • Labarta González-Vallarino, Alma Amparo. Actividad científica española en el área de podología: estudio bibliométrico. Universidad Complutense de Madrid, Servicio de Publicaciones, 2011.