Naturunderskuddsforstyrrelse: Hvordan påvirker det barn?

Skrevet og verifisert av legen María Irene Benavides Guillém.

Siste oppdatering: 13 desember, 2023

Naturunderskuddsforstyrrelse refererer til effekten av frakobling fra naturen på barndommens utvikling.

Dette er ennå ikke klassifisert som en sykdom. Derfor er det ikke en medisinsk diagnose. Imidlertid er det økende bekymring for dets potensielle implikasjoner for barns helse. Faktisk er det en av årsakene til økende barndomsdepresjon, angst og fedme.

Hvorfor blir barn syke av naturmangelforstyrrelser?

Barn tilbringer mindre og mindre tid utendørs. I mellomtiden holder de seg mer innendørs, spiller flere videospill og samhandler mer med elektroniske enheter. Mest sannsynlig skyldes dette fenomenet, delvis, urbaniseringen og digitaliseringen i moderne tid.

Tandon et al. gjennomførte en studie der de undersøkte årsakene til at foreldre begrenset barnas aktiviteter utenfor hjemmet. Årsakene var forskjellige. Det er bekymringer om sikkerhet, økt trafikk og til og med vær. Å leke ute uten tilsyn er ikke et alternativ, men mangel på tid og energi på grunn av sysselsetting gir ikke omsorgspersoner en sjanse til å «gå ut og leke» med barna sine.

På den annen side blir mange barn overlatt til besteforeldre mens foreldrene jobber. I et slikt tilfelle kan det være vanskelig for eldre voksne å følge dem i denne typen lek.

Det er mulig at naturunderskuddsforstyrrelse er en refleksjon av andre sosiale problemer. For eksempel får man en følelse av usikkerhet og frykt. Det andre er overdreven planlegging av barneaktiviteter.

Skjermtid, grønn tid, blå tid

Viktigst av alt, for bedre å forstå hva som skjer i naturunderskuddsforstyrrelser, er det nødvendig å gjøre oss kjent med noen få konsepter. Den første av disse er skjermtid. Dette er tiden barn bruker med elektroniske enheter som mobiltelefon, TV, nettbrett, datamaskin eller videospillkonsoller.

Grønn tid er tiden barna tilbringer utendørs på et sted hvor det er vegetasjon. Oswald et al. publiserte en rapport av 186 artikler i tidsskriftet PLoS ONE. De konkluderte med at for mye skjermtid påvirker den mentale helsen til barn og unge negativt. I mellomtiden er grønn tid assosiert med et positivt resultat.

Blå tid er tiden vi tilbringer i miljøer med vannmasser, som hav, innsjøer eller elver. Dette er imidlertid mindre studert.

Fordelene med kontakt med naturen for barn

Forskning på forholdet mellom natur og barns trivsel øker. Fyfe-Johnson et al. publiserte i tidsskriftet Pediatrics en gjennomgang av 296 artikler om naturens innvirkning på barns helse. De fant ut at kontakt med naturen er forbundet med mer fysisk aktivitet og bedre psykisk helse.

Blant de positive effektene som tilskrives naturen er følgende:

• Det forbedrer deres akademiske prestasjoner.
• Naturen stimulerer sansene, fantasien og kreativiteten.
• Det hjelper barns motoriske, sensoriske, psykologiske og intellektuelle utvikling.
• Det styrker deres selvtillit og evnen til å løse problemer på egenhånd.
• Naturen øker deres oppmerksomhet og konsentrasjon. Reduserer mental tretthet.
• Det forbedrer søvnen på grunn av dens effekt på døgnrytmen og søvn-våkne-syklusen.
• Det øker deres lykke og følelse av velvære.
• Natuer forbedrer livskvaliteten deres.

Barn som har mer kontakt med naturen har bedre sosiale ferdigheter. Å leke utendørs hjelper dem med å utvikle samarbeidsspråket, gjør dem mer konverserende og forbedrer deres kommunikative kompetanse.

Å koble til naturen øker deres nysgjerrighet og entusiasme for læring. Det får dem til å stille spørsmål ved omgivelsene, det lindrer stress og angst, og oppmuntrer dem til å være mindre aggressive og ha mer kontroll over følelsene sine.

Forebygging av naturunderskuddsforstyrrelse holder sykdommer i sjakk

Den nevnte gjennomgangen fant utallige fordeler med å forhindre utbrudd av sykdommer:

• Det reduserer risikoen for å lide av hjerte- og karsykdommer.
• Det forhindrer astma. Dette er muligens fordi de puster inn renere luft.
• Det bidrar til mangfoldet i mikrobiomet og styrker immunforsvaret.
• Det forhindrer nærsynthet, og forbedrer dermed synsskarphet. Den nøyaktige årsaken er ukjent, men det antas å være på grunn av eksponering for naturlig lys.

Jo yngre alder, jo bedre

Jo tidligere barna kommer i kontakt med naturen, jo større er fordelene. Derfor er det viktig at det er fra de første leveårene.

Stimuli i denne alderen kan påvirke kognisjon. Hjernens plastisitet er større i en tidlig alder. Det samme er kapasiteten til å reagere på miljøet.

I Belgia viste ENVIRONAGE-studien at tilstedeværelsen av flere grønne områder rundt hjemmene forbedrer motorytelsen og det visuelle minnet hos barn i alderen 4 til 6 år. Dette er uavhengig av prenatal og postnatal eksponering for miljøforurensning.

Konsekvensene av naturunderskuddsforstyrrelse hos barn

Naturunderskudd har betydelige konsekvenser for barns fysiske og mentale helse. De som ikke deltar i utendørsaktiviteter har en tendens til å være mer stillesittende. Dette gjør dem oftere overvektige.

I sin tur kan de lide av D-vitaminmangel på grunn av manglende soleksponering. Samtidig er de mer innadvendte og har lav selvtillit. De er mer utsatt for stress, angst og depresjon.

Barn blir koblet fra miljøet sitt. De viser liten interesse for naturen og stor mangel på kunnskap om den. Derfor er det vanskeligere for dem å være miljø- og økologisk bevisste.

En oppfordring om å foreskrive natur til barn: Den “grønne resepten”

Helseorganisasjoner er ikke klar over hva som skjer. Ulike organisasjoner rundt om i verden har gitt uttrykk for sitt syn på saken. Leger, spesielt barneleger, oppfordres til å gi klare indikasjoner til foreldre og omsorgspersoner om kontakt med naturen eller å «skrive ut en resept på natur».

Den spanske foreningen for pediatri om natureksponering

Den spanske foreningen for pediatrikk (AEP) ba om en global allianse for å renaturalisere barndomshelsen. I følge organisasjonen bør en by ha et grønt forhold på 3-30-300: du bør kunne se minst 3 trær fra vinduet ditt, ha minst 30 % av grønne områder i nabolaget ditt, og disse bør være maks 300 meter fra hjemmet ditt.

American Academy of Pediatrics anbefalinger

American Academy of Pediatrics (AAP) lanserte en kampanje for å styrke foreldre om barnas bruk av elektroniske enheter. Barn yngre enn 18 måneder bør ikke bruke mobile enheter til andre formål enn videosamtaler. De i alderen 18 måneder til 5 år bør kun gjøre det i selskap med foreldrene og maksimalt 1 time om dagen. Deretter, inkludert voksne, anbefales ikke mer enn 2 timer daglig.

I tillegg bør de ikke brukes til å roe ned barnet. De skal ikke tillates brukt i soverom eller ved måltider.

De anbefaler også at barn er fysisk aktive i minst 60 minutter om dagen. På samme måte bør det være noen timers lek uten mobilenheter.

Verdens helseorganisasjons (WHO) anbefalinger

Verdens helseorganisasjon (WHO) publiserte sine retningslinjer for fysisk aktivitet, stillesittende atferd og søvn for barn under 5 år i 2019. Hos barn under 1 år anbefales ingen bruk av skjerm. Hos barn under 5 år, ikke mer enn 1 time. Etter fylte 2 år anbefales minst 180 minutter daglig fysisk aktivitet.

Anbefalinger fra Indian Academy of Pediatrics

I India blir barn eksponert for elektroniske enheter fra de er 2 måneder med en gjennomsnittsalder på 10 måneder. Av denne grunn fulgte Indian Academy of Pediatrics etter, og publiserte sine retningslinjer for bruk av elektroniske enheter hos barn og ungdom i 2021. Versjonene for foreldre kan konsulteres ved å klikke her.

Denne organisasjonen fraråder bruk av det til barn under 2 år. På sin side bør det inntil 5 års alder begrenses til 1 time og maksimalt 2 timer opp til 10 års alder. Økter bør ikke vare lenger enn 30 minutter.

Barn over 10 år bør ha minst én time daglig fysisk aktivitet utendørs. Ikke i noe tilfelle skal skjermtid erstatte utendørsaktiviteter, søvn, samspill med andre barn, studier eller familietid.

Naturen som terapi for barn med ADHD

Kontakt med naturen er gunstig for barn med oppmerksomhetssvikt hyperaktivitetsforstyrrelse (ADHD). Taylor og Kuo rapporterer for eksempel at med en 20-minutters spasertur i parken, blir en forbedring i oppmerksomheten deres allerede merkbar. I tillegg rapporterer foreldre at barn som leker utendørs har mildere symptomer.

Videre viser mange studier at jo mer “grønne” de er, jo lavere er frekvensen av ADHD. Faktisk fant forskere i Tyskland, Kina og Danmark ut at barn som bodde omgitt av grøntområder hadde omtrent 20 % lavere risiko for ADHD. På samme måte hadde ENVIRONAGE-studien i Belgia disse resultatene. Og det samme gjelder i Nederland, hvor det er flere grønne områder.

Årsakene til disse funnene er ukjente. Noen postulerer at de skyldes naturens avslappende egenskap. Absolutt lar det oppmerksomheten vår gjenopprettes, og barnet kan komme seg etter overstimulering og stress.

Familieaktiviteter for å forebygge naturunderskuddsforstyrrelse hos barn

For å begynne, i motsetning til hva du kanskje tror, for å få kontakt med naturen trenger vi ikke å reise langt fra byen. Ethvert sted med planter, blomster og dyr, for eksempel en hage eller en park, lar oss gjøre det. Det er natur overalt på disse stedene.

Her er noen ideer du kan dele med barna dine og forhindre naturunderskudd mens dere har det gøy sammen:

• Gå til stranden.
• Lag en hage.
• Plant et tre.
• Skaff et kjæledyr.
• Besøk gårder.
• Bygg et trehus.
• Observer og fotografer dyr.
• Ta en tur på en sykkel- eller tursti.
• Heng en huske fra et tre i hagen.
• Gå barbeint i sanden eller på gresset.
• Ligg i gresset og let etter former i skyene.

For å lære mer om hvordan du gjenvinner kontakten med naturen, er det initiativer som The National Environmental Education Foundation (NEEF) og Children & Nature Network. Det viktige er å gjøre bekjempelse av naturunderskuddet til et familiemål og prioritet.

Når det gjelder å leke utendørs, bør vi som foreldre og omsorgspersoner ikke glemme å beskytte barna mot solen. På denne måten skal vi få mest mulig ut av naturen uten å ta unødvendige risikoer.

I tillegg er det viktig å huske på at et eksempel lærer mer enn ord. Merk at naturunderskudd ikke bare er et barnespørsmål. Derfor har AAP laget en plan for familier tilgjengelig på spansk; dette er et verktøy for å organisere aktiviteter og unngå overdreven skjermtid.

I mellomtiden må vi understreke viktigheten av at foreldre lærer barna sine å elske og beskytte naturen. De vil ikke lære å respektere det og ta vare på det ellers.