Livssyklusintegrasjonsterapi for å helbrede ditt indre barn

Livssyklusintegrasjonsterapi forsøker å hjelpe pasienten til å omskrive sin historie og gi en annen mening til fortidens traumer. Hva består denne terapien av?

Hvorfor gjentar vi den samme oppførselen om og om igjen, selv om vi vet at de er dårlige for oss? Hvorfor havner vi alltid i samme type forhold? Det finnes ingen enkeltsvar på disse spørsmålene, men det som er sikkert er at de er en sentral akse for psykologien. En av måtene å løse det på er forslaget om livssyklusintegrasjonsterapi. I denne artikkelen vil vi fortelle deg i detalj hva denne typen terapi handler om.

Om barndommen og dens innflytelse på vår utvikling

Barndommen er et nøkkeløyeblikk i alle menneskers liv. På dette stadiet befinner vi oss i en tilstand av nesten total avhengighet, som vi forlater – paradoksalt nok, på grunn av andres påvirkning – over tid.

Vi lærer å kjenne oss selv, utvikle våre evner og skape ressurser. Det er derfor det vi mottar fra miljøet vårt påvirker oss i stor grad.

Men noen ganger er forholdene rundt oss ugunstige, og barndommen finner sted i et komplekst miljø; mangel på hengivenhet, situasjoner med sårbarhet, omsorgssvikt, fravær av voksne omsorgspersoner, ulykker eller traumatiske situasjoner er alle mer vanlig enn vi kanskje tror.

For å møte og løse disse problemene er det mulig å implementere livssyklusintegrasjonsterapi. Dette er en terapeutisk metode som har vist seg å hjelpe til med å helbrede kroppen og sinnet uten å retraumatisere personen, eller forverre lidelsen fra fortiden. La oss ta en titt på hva det innebærer.

Livssyklusintegrasjonsterapi: Hva er det?

Livssyklusintegrasjonsterapi er en teknikk som brukes for å veilede pasienten mot tidligere minner som kan opprettholde deres nåværende problemer. Målet er derfor å veilede pasienten til å foreslå en alternativ lesning av situasjonen og gi den ny mening. Det ble foreslått av Peggy Pace i 2002.

Det tar bidrag fra forskjellige teorier, inkludert fremskritt innen nevrovitenskap. I arbeidet hennes foreslår Pace at arbeid med minner vil tillate endring av dysfunksjonelle nevronale forbindelser etablert i en traumatisk situasjon.

Et av målene med denne typen terapi refererer til nevronal integrasjon. Det vil si at det hjelper en person å reintegrere den smertefulle opplevelsen som forårsaker ubehag i stedet for å bruke forsvar og all hans eller hennes energi for å prøve å unngå den situasjonen.

I denne linjen jobber den veldig tett med følelser, med mulighet for å gjenkjenne dem og ta ansvar for dem, spesielt når de manifesteres før visse situasjoner. Av denne grunn er det også en terapi som gir pasienten en aktiv, ledende og viktig rolle i å løse konflikten.

Folk kan ta stilling og ta avgjørelser; men de må få hjelp til å gjenkjenne ressursene sine. Samtidig er målet at pasienten skal kunne gi slipp på defensiv atferd, den som er utviklet i møte med hans eller hennes tidligere erfaringer. På denne måten kan de velge hvilke verktøy de skal rbuke eller hvilke beslutninger de skal ta.

Til slutt understreker skaperen av denne teknikken at den ikke er retraumatiserende. Når dette skjer, blir de nevrale forbindelsene rundt hendelsen styrket. Tvert imot tillater bruken av denne terapien utvikling av motstandskraft når man står overfor situasjoner som forårsaker ubehag.

Hvordan fungerer livssyklusintegrasjonsterapi?

Implementering av livssyklusintegrasjonsterapi kan forbedre livskvaliteten og mental helse betydelig for de som lider av en traumatisk barndomshendelse, men hvordan oppnås dette? La oss ta en forenklet titt på hvordan det fungerer.

Racconto av minner

Dette innebærer rekonstruksjon av fakta ved å appellere til tidligere hendelser og minner. Det innebærer konstruksjon av en tidslinje for ens eget liv. For eksempel kan personen bli bedt om å nevne noen viktige hendelser i hvert år.

For å oppnå disse målene brukes ofte “fødselsprotokollen”. Med denne teknikken blir klienten bedt om å forestille seg at han eller hun holder en baby i armene. Han/hun blir bedt om å forestille seg å snakke med babyen, vugge ham/henne og gi ham/henne kjærlighet.

På denne måten er målet at han/hun skal oppleve omsorgsfølelse. I tillegg har det som mål å styrke deres selvtillit.

Mestring og etablering av nye ressurser

Det første svaret vi var i stand til å gi når vi stod overfor en smertefull situasjon var et forsvar, en naturlig reaksjon på en trussel. Dette har en tendens til å forbli krystallisert, og vi gjentar det kontinuerlig. En hammer kan imidlertid brukes til å sette inn eller trekke ut en spiker, ikke til å male eller tegne.

Med dette mener vi at vi må kunne se etter passende svar på situasjoner og ikke klamre oss til bare ett svar. Dermed utarmer vi vårt følelsesliv og vi blir sittende fast i en defensiv modus.

Ideen om å bruke denne teknikken har å gjøre med å kunne integrere opplevelsen og se på den fra et annet perspektiv. Det handler om å kunne endre våre nåværende, dysfunksjonelle svar for mer funksjonelle responser og i harmoni med vårt velvære. Ved å gjøre dette omskriver vi minnet vårt med andre sanser og andre historier.

Gjennom fantasi og visualisering brukes teknikken som kalles “reparering av scener fra fortiden”. Med dette instruerer terapeuten konsulenten til å følge barnet i den vanskelige situasjonen, veilede det og være hans eller hennes støtte.

Så hvis en voksen dukket opp og skrek til barnet for å ha ødelagt en ny leke i scenen, vil han eller hun nå vises på en annen måte: han kan spørre barnet hva som skjedde og lære barnet å være mer forsiktig, osv.

I hvilke tilfeller kan livssyklusintegrasjonsterapi brukes?

Livssyklusintegrasjonsterapi er en ressurs som kan brukes på en lang rekke psykologiske lidelser. De vanligste er følgende:

• Angstlidelser
• Posttraumatisk stress
• Spiseforstyrrelser
• Somatiske problemer
• Dissosiative lidelser
• Tilknytningsforstyrrelser

Se på fortiden fra nåtiden

Livssyklusintegrasjonsterapi lar oss tenke på mennesker på en komplett og kompleks måte med en historie og en bane som er en del av deres essens. Pasienten venter ikke på at traumer skal komme «ut av det blå»; han/hun søker bevisst å arbeide med og bearbeide minner for å gi dem en annen mening.

Det er en mulighet til å styrke seg selv og bli protagonister i en situasjon som har skapt skade en gang for alle. Det er en måte for dem å omskrive sine egne liv.