3 feil som gjør at du spiser dårligere

Matindustrien har fått oss til å tro at noen matalternativer er sunnere enn de opprinnelige. Dette er imidlertid ikke alltid tilfelle og kan føre til dårlige spisevaner.

Skrevet og verifisert av ernæringsfysiologen Saúl Sánchez Arias.

Siste oppdatering: 25 august, 2022

Ofte er det slik at vi spiser dårligere enn vi burde på grunn av feil i kostholdet vårt. Vanligvis er det på grunn av uvitenhet eller at vi har blitt påvirket av markedsføring, som lover å selge oss produkter som viser seg å ikke være så sunne som vi trodde.

Nå som vi er klar over dette, må vi være mer oppmerksomme på matmerkingen slik at vi kan unngå å kjøpe produkter av lavere kvalitet. Nedenfor viser vi deg de tre feilene folk vanligvis gjør når de velger mat.

3 feil som gjør at du spiser dårligere

Matvalgene vi tar er avgjørende for både helsa og vekta vår. Med så mange misforståelser om mat, er det imidlertid normalt at vi gjør feil som gjør at vi spiser verre. Hvilke er de vanligste?

1. Melk av nøtter i stedet for kumelk

Nøttemelk kan være et sunt alternativ til kumelk, spesielt for de som lider av intoleranser. Det er imidlertid slik at ikke alt som glitrer er gull. I noen tilfeller inneholder de mer sukker og veldig lite av det som skal være hovedingrediensen.

Hvis vi får i oss for mye sukker gjennom det vi drikker, for eksempel, kan det skade bukspyttkjertelen. Dette betyr at kroppen din vil produsere mer glukose i blodet, noe som fører til en større etterspørsel etter insulin som deretter oppmuntrer til resistens og potensielt fører til at man utvikler diabetes type 2 i tidlig alder.

Når du drikker nøttemelk bør du derfor alltid sjekke etiketten for å sørge for at det ikke er tilsatt store mengder sukker.

2. Å spise “forkledd” sukker

I dagens samfunn er sukker klassifisert som fiende nummer én for helsa vår. I disse dager finnes det søtningserstatninger i produkter vi kjøper som har et annet navn. Dette kan føre til at vi tror at det å spise disse alternativene til sukker er sunnere, selv om det ikke er det.

Honning, lønnesirup, fullrørsukker, osv., er matvarer som for det meste består av sukker. De har samme effekt på glukosenivået, noe som også fører til betydelig stress på bukspyttkjertelen.

I dag er de eneste søtstoffene som er kjent for å ha mindre effekt på glukosenivået, kunstige søtstoffer. Det anbefales imidlertid at man er forsiktig med dem da man ikke er sikker på langtidsvirkningene på nyrene og leveren, i tillegg til at de kan ha andre konsekvenser.

3. Bakverk uten tilsatt sukker gjør at du spiser dårligere

Fordelen med disse er at de smaker like godt som de sukkerholdige variantene, men tilsynelatende uten den negative innvirkningen på kroppen.

I virkeligheten er ikke sukker den eneste fienden her. Vanligvis blir disse matvarene utsatt for høye temperaturer og inneholder en stor mengde transfett.

Transfett, sammen med produksjonen av akrylamid under tilberedningsprosessen, gjør dem til potensielt farlige matvarer. I tillegg er det ikke uvanlig å se kunstige farger og tilsatte konserveringsmidler i ingrediensene som noen ganger kan være utrygge eller skadelige i det lange løp.

Dette er grunnen til at det er viktig å spise så mye av ferske råvarer og hjemmelagde produkter som mulig, i stedet for masseproduserte produkter.

Så, hva kan vi gjøre for å spise bedre?

En av de verste feilene vi kan gjøre når vi velger mat, er å tro at visse bearbeidede matvarer er bedre for helsa vår bare fordi de fremmer visse fordeler på etikettene deres.

Det beste er å velge ferske råvarer fremfor bearbeidede matvarer for å opprettholde et sunt kosthold. Det er viktig å redusere inntaket av sukker og sukkererstatninger.

Det er også viktig å unngå å steke eller fritere mat i vegetabilske oljer ved høye temperaturer, og dermed begrense forbruket av akrylamid. Dette er et stoff som er karakterisert av toksisiteten og potensialet til å forårsake kreft på lang sikt.

Til slutt er det nødvendig å understreke at du må være forsiktig når du konsumerer kunstige søtstoffer. De langsiktige bivirkningene av disse stoffene på helsa vår, spesielt leveren og nyrene, er vi ikke helt sikre på. De bør derfor konsumeres i moderasjon.