Beriket og forsterket mat

24 februar, 2020
De fleste matprodukter er enten forsterket eller beriket i disse dager. Dette gjelder alt fra meieriprodukter til nudler og til og med produkter for personlig hygiene. Hvis du leser etikettene, vil du se hvordan de fleste av dem har tilsatt vitaminer, mineraler og andre næringsstoffer som visstnok gjør dem «sunnere». Er dette imidlertid noe som stemmer?

Hvis du leser hva som står på matvarene når du handler, vil du ofte se at de enten er beriket eller forsterket, eller begge deler. OK, men hva betyr det egentlig? Hva er forskjellen mellom det ene og det andre? Er disse matvarene virkelig bra for helsen din, i motsetning til å kjøpe dem som ikke er det?

Alt fra meieriprodukter og nudler, til personlige hygieneprodukter. Det er mange av dem som inneholder tilsatte vitaminer, mineraler og andre næringsstoffer som gjør dem “sunnere.” I denne artikkelen skal vi fortelle deg hva beriket og forsterket mat er, og hva som er forskjellen mellom dem.

Hva er beriket og forsterket mat?

Beriket og forsterket mat

Forsterket mat har tilsatt næringsstoffer som ikke opprinnelig var i maten før den ble behandlet. Ikke alle matvarer har alle næringsstoffer, så det er (angivelig) mulig å forbedre dem ved å tilsette dem.

Verdens helseorganisasjon (WHO) publiserte Guidelines on food fortification with micronutrients. Dette er retningslinjer for ernæring fra et folkehelseperspektiv, hovedsakelig for å gi en praktisk guide til ernæringsrelaterte folkehelseprogramledere. Imidlertid bør det også være nyttig for alle som jobber for å kontrollere underernæring av mikronæringsstoffer, inkludert matindustrien, samt alle som trenger å implementere, overvåke og evaluere forsterkningsmetoder.

I henhold til forskriftene, må beriket og forsterket mat indikere at den er det på merkingen av varen.

Forsterket mat er når én eller flere naturlige stoffer har blitt tilsatt. Det være seg fordi den opprinnelige mengden næringsstoffer var minimal til å begynne med, eller fordi den forsvinner under prosessering.

Det er en vanlig praksis å tilsette større mengder mikronæringsstoffer enn de som er i den originale matvaren. For eksempel inneholder melk vitamin D, selv om det er i begrenset mengde. Dermed kan melken berikes med dette vitaminet mens den prosesseres. Hvete er et annet eksempel, da det mister en stor del av vitaminene under prosesseringen. Matindustrien bruker denne praksisen ofte for å kompensere for tapte næringsstoffer.

Det kan være lurt å lese: Bør vi ta vitamin D som et kosttilskudd?

Hvorfor trenger mat å bli beriket og forsterket?

Beriket og forsterket mat

Forsterkning og beriking har vært vanlig praksis i flere tiår, siden det bidrar til å redusere forekomsten av flere ernæringsmangler i befolkningen. Disse tiltakene forbedret helsen og livskvaliteten til millioner av mennesker sterkt.

Den viktigste fordelen med forsterkning og beriking, sammenlignet med andre metoder som kan øke mikronæringsstoffinnholdet i kostholdet, er at de ikke krever at folk endrer på spisevanene sine.

Forsterkning bidrar til å øke inntaket av mikronæringsstoffer, slik at befolkningen ikke trenger å endre på sitt normale kosthold. Dette kommer alle sektorer av befolkningen til gode, spesielt de som bor i områder med begrensede ressurser.

Eksempler på viktigheten av beriket og forsterket mat

Nedgangen i jodmangel i flere land er den første suksesshistorien for matforsterking. Jod er nødvendig for dannelse av skjoldbruskhormoner. Disse er ansvarlige for å regulere vekst og metabolske prosesser.

Denne typen mangler resulterer i intellektuell funksjonshemming, og medfødt hypertyreose hos spedbarn og barn, eller struma hos voksne. Man finner som oftest jod i sjømat, som for eksempel fisk, skalldyr og tang. Folk som bor i nærheten av sjøen har dermed sjeldent problemer med jodmangel.

De første eksemplene på et effektivt jodprogram fant sted i Sveits, og i den amerikanske delstaten Michigan.

Les også: 7 jod-pakkede drikker for å forbedre funksjonen til skjoldbruskkjertelen

Folsyre og nevralrørsdefekter

Allerede på begynnelsen av 70-tallet var det mulige forholdet mellom ernæring og forekomsten av nevralrørsdefekter klart. Dette er en type feil som påvirker riktig utvikling av hjernen, ryggmargen eller ryggraden til et embryo.

På midten av 1970-tallet var dette forholdet mellom folsyre og medfødte defekter allerede grunnlaget for de første kliniske studiene. De demonstrerte at tilskudd av folsyre er en effektiv måte å redusere forekomsten av nevralrørsdefekter på.

Til slutt anbefaler vi at en ernæringsfysiolog holder en oversikt over inntaket av forsterket mat, for å unngå overflødig matinntak.

  • Allen, L. H., De Benoist, B., Dary, O., & Hurrell, R. (2017). Guías para la fortificación de alimentos con micronutrientes.
  • Smithells RW, Sheppard S, Schorah CJ. Vitamin deficiencies and neural tube defects. Arch Dis Child. 1976 Dec;51(12):944-50. PubMed PMID: 1015847; PubMed Central PMCID: PMC1546171.
  • Zimmermann MB. Research on iodine deficiency and goiter in the 19th and early  20th centuries. J Nutr. 2008 Nov;138(11):2060-3. PubMed PMID: 18936198.
  • Czeizel, A.E., et al., Prevention of neural-tube defects with periconceptional folic acid, methylfolate, or multivitamins? Ann Nutr Metab, 2011. 58(4): p. 263-71.