Blomkålen og dens utrolige egenskaper

08 desember, 2018
Ved å spise blomkål tilfører vi kroppen antioksidanter og plantenæringsstoffer som er viktig for å forebygge en rekke sykdommer. Denne grønnsaken inneholder vitamin C, betakaroten, kaempferol, quercetin, rutin, kanelsyre m.m.

Blomkålen er en allsidig grønnsak, full av antioksidanter, vitaminer og mineraler. For å fremheve disse egenskapene ytterligere, anbefaler vi at du bruker gurkemeie i samme oppskrift.

Blomkål er en av de sunneste grønnsakene som finnes, og er i samme familie som brokkoli. Den består av ca. 85% vann og har få karbohydrater, proteiner og fett, men er rik på viktige vitaminer, mineraler, antioksidanter, og andre phytokjemikalier. Vi vil snakke om blomkålens utrolige egenskaper i denne artikkelen, så les videre!

Denne grønnsaken bør være en del av ditt kosthold, både for balanse i næring og for vedlikehold av vekt, da den inneholder svært lite kalorier. Best av alt er at denne allsidige grønnsaken kan spises rå, dampet, i salater eller andre oppskrifter. Ønsker du å lære mer om hvorfor du bør inkludere blomkål i ditt kosthold?

Blomkålen er bra for hjertet

Blomkål inneholder et svovelkomponent som heter sulforaphane. Dette stoffet forbedrer blodtrykket og problemer med nyrefunksjon. I følge dette studiet kan det være en sammenheng mellom sulforaphane og metylasjon av DNA, noe som er kritisk for normal cellefunksjon og genetisk uttrykk, spesielt på innsiden av blodårene, som lett kan skades.

Vi anbefaler at du leser:
7 matvarer du bør spise for å beskytte hjertet ditt

Blomkål mot kreft

Kreft

Sulforaphane, som finnes i blomkål, har vist seg å være effektivt med tanke på å drepe celler som fører til kreft og hindre vekst av svulster. I følge studier spiller fjerning av disse cellene en viktig rolle når det kommer til å bekjempe denne sykdommen. I visse studier viser det seg at blomkål med gurkemeie kan spille en viktig rolle i forebyggingen av prostatakreft.

Studier på dyr viste at sulforaphane kan minske både hyppighet og vekst av svulster i brystene. I tillegg finnes det andre stoffer i blomkål (som indoler og isotiocyanater) som har en positiv virkning på hemming av kreftutvikling i mage, blære, bryster, tarmer og lunger.

Fremmer hjernehelse

Et annet stoff som finnes i blomkål er kolin, et B-vitamin som spiller en viktig rolle i hjerneutviklingen. Dersom du spiser kolin under svangerskapet kan dette være enormt positivt for fosterets hjerneaktivitet, og studier foreslår at det kan forbedre kognitiv funksjon, læreevne og minne.

Stimulerer rensing av kroppen

Blomkål

Blomkål inneholder antioksidanter som, sammen med andre næringsstoffer, kan hjelpe til med rensing av kroppen. I tillegg inneholder den glucosinolater, som aktiverer rensende enzymer.

Den har antiinflammatoriske egenskaper

Blomkål inneholder en rekke næringsstoffer som er antiinflammatoriske, inkludert indole-3-carbinol, eller I3C, et antiinflammatorisk stoff som forebygger betennelser.

Les også:
7 antiinflammatoriske matvarer du bør vite om

Den forbedrer fordøyelsen

Magesmerter

Fordi blomkål er en viktig kilde til fiber, er blomkål bra for fordøyelsen. I følge «Verdens sunneste mat», kan blomkålen hjelpe til med å beskytte magesekken, mens sulforaphane motvirker veksten av Helicobacter pyloribakterier i magen og hindrer dem i å klistre seg til organets vegger.

Rik på antioksidanter og plantenæringsstoffer

Ved å spise blomkål tilfører vi kroppen antioksidanter og plantenæringsstoffer som er viktig for å forebygge en rekke sykdommer. Denne grønnsaken inneholder vitamin C, betakaroten, kaempferol, quercetin, rutin, kanelsyre m.m. Alle disse antioksidantene hjelper kroppen med å beskytte seg fra skadelige frie radikaler. De vil også sakke ned aldringsprosessen og forhindre skade på vev og organer.

Hvordan kan vi dra nytte av egenskapene til blomkålen?

Som tidligere nevnt er blomkålen en høyst allsidig grønnsak som man lett kan bruke i en rekke oppskrifter. Det er best å koke den hel, eller delt opp i buketter. Dersom du koker den hel, bør du vaske bladene i en bolle med vann og eddik først. Dersom du koker bukettene, skjær dem forsiktig med en kniv og vask på samme måte.

For best resultat anbefaler vi at du damper den med litt gurkemeie for å få mest mulig ut av næringsstoffene den innehar.

  • Bai, Y., Wang, X., Zhao, S., Ma, C., Cui, J., & Zheng, Y. (2015). Sulforaphane Protects against Cardiovascular Disease via Nrf2 Activation. Oxidative Medicine and Cellular Longevity. https://doi.org/10.1155/2015/407580
  • Martínez-López, E., García-García, M. R., Campos-Pérez, W. Y., & González-Becerra, K. (2013). Genómica nutricional: Conceptos y expectativas. Revista de Endocrinología y Nutrición21(1), 22-34.
  • de Figueiredo, S., Binda, N., Nogueira-Machado, J., Vieira-Filho, S., & Caligiorne, R. (2015). The Antioxidant Properties of Organosulfur Compounds (Sulforaphane). Recent Patents on Endocrine, Metabolic & Immune Drug Discovery. https://doi.org/10.2174/1872214809666150505164138
  • Tortorella, S. M., Royce, S. G., Licciardi, P. V., & Karagiannis, T. C. (2015). Dietary Sulforaphane in Cancer Chemoprevention: The Role of Epigenetic Regulation and HDAC Inhibition. Antioxidants & Redox Signaling. https://doi.org/10.1089/ars.2014.6097
  • Clarke, J. D., Dashwood, R. H., & Ho, E. (2008). Multi-targeted prevention of cancer by sulforaphane. Cancer Letters. https://doi.org/10.1016/j.canlet.2008.04.018
  • Sanders, L. M., & Zeisel, S. H. (2007). Choline: Dietary requirements and role in brain development. Nutrition Today. https://doi.org/10.1097/01.NT.0000286155.55343.fa
  • Ahmed, F. A., & Ali, R. F. M. (2013). Bioactive compounds and antioxidant activity of fresh and processed white cauliflower. BioMed Research International. https://doi.org/10.1155/2013/367819
  • González-Siccha, A. D., & Gamarra, V. C. S. (2015). Efecto inmunomodulador de Brassica oleracea l. var. Botrytis» coliflor» sobre celulas inmunes en mus musculus var. Swiss isogenicos con cancer experimental. Revista Ciencia y Tecnologia11(4), 139-154.
  • Shaw, G. M., Carmichael, S. L., Yang, W., Selvin, S., & Schaffer, D. M. (2004). Periconceptional dietary intake of choline and betaine and neural tube defects in offspring. American journal of epidemiology160(2), 102-109.
  • Zeisel, S. H. (2006). The fetal origins of memory: the role of dietary choline in optimal brain development. The Journal of pediatrics149(5), S131-S136.
  • Tsai, J. T., Liu, H. C., & Chen, Y. H. (2010). Suppression of inflammatory mediators by cruciferous vegetable-derived indole-3-carbinol and phenylethyl isothiocyanate in lipopolysaccharide-activated macrophages. Mediators of inflammation2010.
  • Yanaka, A., Fahey, J. W., Fukumoto, A., Nakayama, M., Inoue, S., Zhang, S., … & Yamamoto, M. (2009). Dietary sulforaphane-rich broccoli sprouts reduce colonization and attenuate gastritis in Helicobacter pylori–infected mice and humans. Cancer Prevention Research2(4), 353-360.