Grenser i barndommen er en handling av kjærlighet

Når og hvordan du setter grenser i barndommen er et vanlig spørsmål. Utfordringen er å finne de beste modellene for å gjøre dette. La oss prøve!
Grenser i barndommen er en handling av kjærlighet

Siste oppdatering: 01 mai, 2020

Å sette grenser i barndommen er noe foreldre vanligvis gjør, men andre voksne kan også gjør det. Grensene har som mål å organisere barnets responser og tilby dem referanserammer.

Ved mange anledninger er det avgjørende at du sier “nei” og fagpersoner anbefaler at du også kommer med en kort forklaring på hvorfor du sier det. Ettersom årene går og barnet vokser vil grensene variere i omfang og proporsjoner så vel som i de forskjellige mekanismene som bestemmer dem.

Fra et raserianfall til muligheten for å forhandle om tillatelse og utflukter er du nødt til å sette disse grensene når barna blir eldre. Hva mer trenger du å vite? Vi skal fortelle deg mer om dette i detalj.

Grenser i barndommen er et nyttig verktøy for barnets utvikling

Fordi jeg sier det

jente snakker med moren
Å sette grenser i barndommen er avgjørende for å regulere barnets atferd.

“Fordi jeg sier det” er en setning som er dypt forankret i foreldrerollen, men det etterlater ikke mye rom for diskusjon med mindre dine gjentatte forklaringen ikke gir de ønskede resultatene.

I denne forstand bør du heller si: “fordi jeg sier det, jeg er moren/faren din og fordi jeg er ansvarlig for ditt velvære synes jeg ikke det er aktuelt at du gjør dette eller drar dit.”

I en artikkel skrevet av Josep Cornellà i Canals fremhever han at:

“Regler er viktige når barnet oppdager omgivelsene sine, og de krever at vi setter grenser gjennom ugagnet deres. Det unge barnet forstår ikke argumenter eller resonnement.”

Lærer barna av grensene?

Lærer folk fra grenser? Og hvis dette stemmer, hvem lærer dem det? Det finnes ikke et eneste svar. Noen ganger lærer foreldre av grensene de har sett vennene eller familiemedlemmene sine sette så vel som gode eller traumatiske minner fra sin egen barndom og bruker dette som en guide for hva de bør og ikke bør gjøre.

Grenser i barndommen genererer selvtillit

Å sette grenser – når det skjer innen et rammeverk av kjærlighet og tålmodighet – fremmer selvtillit. På samme måte kan du si at barnet faktisk roper etter grenser når de har et raserianfall.

Måten barna og de voksne som har ansvar for dem behandler raserianfall på kan også bli et speil der førstnevnte klarer å håndtere og møte konflikter.

Sunne og usunne grenser i barndommen

Kvinne forklarer noe til et barn

Det er viktig å skille mellom sunne og usunne grenser. Slik blir resultatene av å oppdra barnet mye mer tilfredsstillende.

I denne forstand kan vi slå fast at noen grenser er sunne mens andre ikke det det. Selvfølgelig vil de sunne grensene føre til tilfredsstillende resultater.

Oppdag også denne artikkelen: 7 tips for å oppdra en sunn tenåring

Konklusjon

  • Å sette grenser i barndommen er helt klart en handling av kjærlighet, likt det å immunisere barn mot sykdommer.
  • Det er viktig at du ikke mister besinnelsen når du er nødt til å sette grenser. Dette skyldes at sinne eller en endret sinnstilstand vil hindre deg i å ha et godt perspektiv eller å gi det til barnet.
  • Ikke fokuser på mer enn to problemer når det gjelder å sette grenser slik at det ikke mister effektiviteten.

Takk for at du leste dette.

Det kan interessere deg ...
Å oppdra barn betyr ikke å skape dem, men å la dem skape seg selv
Veien til HelseLes det hos Veien til Helse
Å oppdra barn betyr ikke å skape dem, men å la dem skape seg selv

Å oppdra barn er ikke lett. Du vil kanskje jevne ut veien foran barna dine, men du må la dem bygge sin egen sti slik at de kan bli selvforsynte ind...