Hva er arteriosklerose?
Arteriosklerose er en tilstand der blodårene blir tykke og stive. Den vanligste årsaken er opphopning av fett, kalsium eller andre stoffer som delvis hindrer blodsirkulasjonen. Vil du vite mer om denne patologien? Fortsett å lese!
Hjerte- og karsykdommer som arteriosklerose er en av de viktigste dødsårsakene rundt om i verden, siden de vanligvis er asymptomatiske. Heldigvis er det mulig å forhindre utbruddet med enkle livsstilsendringer rettet mot å opprettholde sunne vaner.
Hva er arteriosklerose?
Som tidligere nevnt, er det en sykdom som påvirker blodårene, og er preget av dannelsen av plakk eller aterom inne i disse strukturene. Plakk består av forskjellige stoffer som finnes i blodet, som fett, kalsium eller kolesterol.
Til å begynne med er ateromer myke, men de stivner over tid og reduserer arterienes kaliber. Nedgangen i arteriell gjennomgang reduserer oksygentilførselen til de forskjellige organene i kroppen, noe som gir flere langsiktige skader.
Mulige symptomer
Dessverre gir denne tilstanden vanligvis ingen symptomer før det meste av arterien er blokkert eller til en medisinsk nødsituasjon oppstår. I tillegg vil de kliniske manifestasjonene avhenge av hvilken arterie som er berørt, for eksempel:
- Smerter eller angina pectoris hvis koronararteriene er påvirket.
- Nummenhet, svakhet, sløret tale, nedsatt syn eller hengende ansiktsmuskler hvis hjernekar er påvirket.
- Smerter i bena eller redusert trykk i en ekstremitet hvis blodårene i de øvre eller nedre lemmer er påvirket.
- Høyt blodtrykk eller nyresvikt hvis nyrearterien er påvirket.
En annen anbefalt artikkel: 8 matvarer som kan beskytte arteriene dine
Komplikasjoner av arteriosklerose
Hjerteinfarkt og angina pectoris er noen av de mulige komplikasjonene som denne sykdommen kan føre til. Men hvis pasienten gjør endringer i livsstilen sin og får riktig behandling for sitt tilfelle, kan de forhindre dem. Derfor viktigheten av å opprettholde en sunn livsstil og følge legens instruksjoner.
På den annen side kan arteriosklerose også føre til alvorlige helseproblemer når den utvikler seg over tid, blant annet skiller følgende seg ut:
- Koronararteriesykdom: Dette oppstår når arteriene som er ansvarlige for å forsyne hjertet påvirkes. Dens viktigste kliniske manifestasjoner er angina pectoris og akutt hjerteinfarkt nevnt ovenfor.
- Sykdommer i halspulsårene: Dette er arteriene som er ansvarlige for å frakte oksygenrikt blod og næringsstoffer til hjernen. I denne forstand, når de er påvirket, er det mulig å få et akutt slag.
- Perifer arteriell sykdom: Arteriene som påvirkes i disse tilfellene er de som ligger i armer, ben eller bekken. Folk opplever ofte nummenhet, smerte, sår og noen ganger infeksjoner.
- Aneurismer: Dette er fremspringet eller deformasjonen av veggene i en arterie og kan forekomme i alle områder av kroppen. Dette vil endre blodstrømmen og oksygeneringen til mange forskjellige organer.
- Kronisk nyresykdom: Når begge nyrearteriene er blokkert, vil disse organene slutte å fungere ordentlig, og symptomer og tegn på nyresvikt kan vises.
Hva er årsakene til det?
Dessverre er den eksakte årsaken til denne patologien ennå ikke kjent. Imidlertid kan det vises i alle aldre, selv om det er hyppigere hos eldre voksne. Arteriosklerose starter vanligvis med skade på arterieveggen, som vil produsere unormal opphopning av blodceller og andre stoffer i området.
Hvis lesjonen ikke leges ordentlig, stivner fettstoffet og blodcellene som er avsatt i arterieveggen, og forårsaker komplikasjoner av patologien. I denne forbindelse kan den første lesjonen i arterieveggen skyldes flere faktorer, blant annet skiller følgende seg ut:
- Arteriell hypertensjon
- Høyt kolesterol
- Høye triglyseridnivåer
- Røyking
- Insulinresistens, fedme og diabetes
- Kroniske inflammatoriske prosesser som leddgikt eller lupus
Kan arteriosklerose forebygges?
Arteriosklerose forverres vanligvis med alderen, ettersom stoffer samler seg inne i karene. For å forhindre eller utsette denne situasjonen kan vi forbedre matvanene våre:
- Forbruk av gresskar (frukten eller frøene). Gresskar kan bidra til å redusere absorpsjonen av fett i arteriene, slik at det ikke samler seg i blodårene. I tillegg vil C-vitaminet det gir, sammen med betakaroten, forhindre at mange av cellene i arteriene våre degenererer.
- Spis fiber som finnes i frukt, grønnsaker og korn… Takket være fiber absorberer tarmen mindre fett, og reduserer dermed mengden som når blodet.
- Driv med en form for fysisk aktivitet. Trening kan bidra til å redusere kolesterolet i kroppen vår. Daglige turer på 30 minutter til 1 time i raskt tempo er nok, selv om du også kan drive med den idretten du selv ønsker.
Kosthold og trening er grunnleggende
Kosthold og trening spiller en nøkkelrolle for pasientens livskvalitet. Derfor vil et av de første tiltakene du bør ta alltid være modifisering og forbedring av disse områdene av livene våre. Men hvis du er i tvil eller lider av denne sykdommen, er det beste du kan gjøre å følge legens instruksjoner.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Arterioesclerosis/ateroesclerosis. (2022). Mayoclinic.org. https://www.mayoclinic.org/es-es/diseases-conditions/arteriosclerosis-atherosclerosis/symptoms-causes/syc-20350569
- Aterosclerosis. Diagnóstico. (2022). National heart lung and blood institute. https://www.nhlbi.nih.gov/es/salud/aterosclerosis/diagnostico
- Cantí, C. C. (2012). Reflexiones sobre una técnica quirúrgica: el bypass arterial. Anales (Reial Acadèmia de Medicina de la Comunitat Valenciana), 13, 3–100. https://dialnet.unirioja.es/servlet/articulo?codigo=4352592
- El-Adawy, T. A., & Taha, K. M. (2001). Characteristics and composition of watermelon, pumpkin, and paprika seed oils and flours. Journal of Agricultural and Food Chemistry, 49(3), 1253–1259. https://doi.org/10.1021/jf001117+
- Fan, AZ, Ham, SA, Muppidi, SR y Mokdad, AH (2009). Validación de la actividad física informada para el control del colesterol utilizando dos instrumentos de actividad física diferentes. Salud vascular y gestión de riesgos , 5 , 649–661. https://doi.org/10.2147/vhrm.s6164
- García-Gimeno, M., Tagarro-Villalba, S., González-González, M. E., & Rodríguez-Camarero, S. J. (2004). Cirugía de revascularización tras angioplastia-stent renal en la nefropatía isquémica: a propósito de un caso y revisión de la literatura. Angiologia, 56(4), 401–410. https://doi.org/10.1016/s0003-3170(04)74891-9
- MedlinePlus. (n.d.). Arterioesclerosis. Biblioteca Nacional de Medicina de los Estados Unidos. Retrieved from https://medlineplus.gov/spanish/atherosclerosis.html
- Negi, S., & Anand, A. (2010). Atherosclerotic coronary heart disease epidemiology, classification and management. Cardiovascular & Hematological Disorders Drug Targets, 10(4), 257–261. https://doi.org/10.2174/187152910793743832
- Patritti, J. P., Deferrari, A., & Patritti Isasi, J. J. (2009). Diagnóstico no invasivo de la aterosclerosis subclínica: Riesgo cardiovascular. Archivos de medicina interna (Montevideo, Uruguay), 31(1), 3–10. http://www.scielo.edu.uy/scielo.php?script=sci_arttext&pid=S1688-423X2009000100002
- Rivero, K. T., Montero, L. P. O., Ramírez, I. H., Artigas, R. S., & Armas, I. O. (2020). Papel de los lípidos y las lipoproteínas en la aterosclerosis. CCH. Correo científico de Holguín, 24(2), 741–760. https://www.medigraphic.com/cgi-bin/new/resumen.cgi?IDARTICULO=98055
- Sánchez Almaraz, R., Martín Fuentes, M., Palma Milla, S., López Plaza, B., Bermejo López, L. M., & Gómez Candela, C. (2015). Fiber-type indication among different pathologies. Nutricion hospitalaria: organo oficial de la Sociedad Espanola de Nutricion Parenteral y Enteral, 31(6), 2372–2383. https://doi.org/10.3305/nh.2015.31.6.9023
- Sánchez-Chaparro, M. Á., Pérez-Martínez, P., Ibarretxe, D., Suárez-Tembra, M., Valdivielso, P., & en nombre del Grupo de Trabajo de las Unidades de Lípidos de la SEA. (2019). Criterios de derivación para pacientes a las unidades de lípidos de la Sociedad Española de Arteriosclerosis. Clinica e Investigacion En Arteriosclerosis: Publicacion Oficial de La Sociedad Espanola de Arteriosclerosis, 31(1), 26–30. https://doi.org/10.1016/j.arteri.2018.04.005
- Siasos, G., Tsigkou, V., Kokkou, E., Oikonomou, E., Vavuranakis, M., Vlachopoulos, C., Verveniotis, A., Limperi, M., Genimata, V., Papavassiliou, A. G., Stefanadis, C., & Tousoulis, D. (2014). Smoking and atherosclerosis: mechanisms of disease and new therapeutic approaches. Current Medicinal Chemistry, 21(34), 3936–3948.
- Thanassoulis, G., & Aziz, H. (n.d.). Arteriosclerosis no ateromatosa. Manual MSD versión para profesionales. Retrieved January 22, 2023, from https://www.msdmanuals.com/es-es/professional/trastornos-cardiovasculares/arteriosclerosis/arteriosclerosis-no-ateromatosa
- Thanassoulis, G., & Aziz, H. (n.d.-b). Aterosclerosis. Manual MSD versión para profesionales. Retrieved January 22, 2023, from https://www.msdmanuals.com/es-es/professional/trastornos-cardiovasculares/arteriosclerosis/aterosclerosis