Battered woman-syndrom: Hvordan skaffe hjelp?

desember 15, 2019
Mange mennesker som har vært ofre for vold over lang tid er rammet av battered woman-syndrom (mishandlet kvinne-syndrom). Lær hvordan du kan takle denne tilværelsen og bli bedre i denne artikkelen.

Battered woman-syndrom rammer alle som tidligere har opplevd fysisk eller psykisk vold over lang tid. Dette er et uttrykk definert av Lenore E. A. Walker i boken hennes The Battered Woman Syndrome.

Boken hennes adresserer alle de fysiske of psykologiske konsekvensene av mishandling i et forhold. Den inneholder også et eget kapittel for situasjoner hvor barn er involvert.

Hvordan identifisere battered woman-syndrom?

En kvinne i elendighet

Battered woman-syndrom har klare kjennetegn som alle kan klare å identifisere.

Hvorfor?

Personer skal kunne søke profesjonell hjelp så raskt som mulig. Slik unngår man at symptomene forverres til det punktet at de påvirker livskvaliteten til ofret.

Noen av dem er:

Battered woman-syndrom kan vise seg gjennom forskjellige fysiske og psykiske utrykk som søvnløshet, vektnedgang og depresjon.

Dette er bare noen av symptomene en person som opplever battered woman-syndrom kan ha. Det er dog mange andre ting en må vurdere på et individuelt nivå.

La oss se på noen av dem og steg en kan følge for å redusere traumet.

Lært hjelpeløshet

Dette er en psykologisk tilstand som ofte forekommer blant personer som har vært mishandlet av noen de stolte på over lang tid. Det er en skadelig ettergivenhet som hindrer personen i å ta valg på egen hånd. De feiler med å stå opp for seg selv og med å komme seg ut av situasjoner hvor de blir mishandlet eller krenket.

Disse personene tror at det er ingenting de kan gjøre som kan påvirke situasjonen.

Dette kan kanskje høres ut som noe det er lett å overkomme, men dette er en ekstremt invalidgjørende tilstand. Derfor er det ofte slik atlært hjelpeløshet er den største grunnen til at mange mennesker forblir i krenkende situasjoner og forhold.

Om en ikke gjør noe med den lærte hjelpeløsheten, kan en lett havne i samme situasjon med en ny mishandler.

Les også: Vær modig nok til å si ja eller nei

Posttraumatisk stress og battered woman-syndrom

En kvinne som ser bak seg

En person som har blitt utsatt for gjentatt mishandling over en lang tid, har vært under konstant stress. Dette langtidsstresset henger lenge igjen selv etter at de har forlatt situasjonen.

Denne fight-or-flight-responsen (kjemp-eller-flykt), som har vært viktig for vår overlevelse, blir mistilpasset i mennesker med battered woman-syndrom. Stress, frykt og angst kan komme i situasjoner hvor de vanligvis ikke ville ha kommet.

For å identifisere posttraumatisk stress, er det viktig å analysere oppførselen til en person som har vært mishandlet:

  • Mareritt og flashbacks som fører til nattesvette, frykt og angst.
  • Unngåelse av steder, mennesker eller tanker som minner dem om situasjonen.
  • Ekstrem vaktsomhet, spesielt ute på gata. De tror at mishandleren kan følge dem.
  • Problemer med å huske spesifikke øyeblikk under de traumatiske situasjonene.

Enhver som går igjennom perioder med vold har ofte problemer med å overkomme flashbacks. Deres posttraumatiske stress tar ofte rot i tanker om at deres overgriper vil klare å dra dem tilbake inn i den traumatiske situasjonen.

Battered woman-syndrom: Å skaffe hjelp

Selv om et offer av mishandling ofte kan tro at de ikke klarer å skaffe hjelp og bli bedre, er dette ikke sant.

Ja, det er sant at i mange tilfeller vil overgriperen bare gå hjem med et besøksforbud. Ja, det er skummelt. Og ja, det er ofte utenfor din kontroll.

Det er dog også sant at det er helt mulig å ta ansvar for ditt eget liv, skaffe avstand, og bli bedre fra enhver form for mishandling og traume.

Så la oss se hva du kan gjøre med det:

Leger, tannleger, prester, og ditt barns skoleansatte

Disse menneskene er påbudt å rapportere og har trening i behandling av problemer relatert til vold i hjemmet.

De skal kunne hjelpe deg med å komme ut av en voldelig situasjon ved å sette deg i kontakt med riktige organisasjoner.

Merk deg at nesten all informasjon som du gir til din lege og prest er konfidensiell. Det er også påbudt for disse individene å rapportere vold mot barn.

Les: 6 måter å bekjempe frykten for ensomhet på

Rettshjelp

Advokater som spesialiserer seg på familielover har ofte koblinger til mulige resurser som kan hjelpe ved vold i hjemmet. De kan også hjelpe deg med å legge en plan for hvordan du trygt kan forlate en mishandler, og hjelpe deg med å skaffe beskyttelse og besøksforbud.

Her i Norge har du rett på støtte til advokatbistand fra det offentlige for vurdering av om man skal anmelde til politiet.

Sjekk støttesenter for kriminalitetutsatte eller ring 800 40 008 for hjelp. Er du i en situasjon hvor du trenger akutt hjelp, ring 112.

Terapi

Det å få hjelp av en psykolog er en av de beste og sunneste måtene å bli bedre på. Hvis penger er et problem, ta kontakt med legen din som kan gi deg henvisning til psykolog. Da vil du betale maksimalt 2369 kroner i året (for 2019), før du får frikort.

Ingen skal måtte leve med vold i hjemmet, og det er mange måte å komme seg ut av det på.

  • Aguirre D, Pamela, Cova S, Félix, Domarchi G, Ma. Paz, Garrido C, Carol, Mundaca Ll, Ivania, Rincón G, Paulina, Troncoso V, Pamela, & Vidal S, Paulina. (2010). Estrés postraumático en mujeres víctimas de violencia doméstica. Revista chilena de neuro-psiquiatría48(2), 114-122. https://dx.doi.org/10.4067/S0717-92272010000300004
  • Ordóñez Fernández, María del Prado, & González Sánchez, Patricio. (2012). Las víctimas invisibles de la Violencia de Género. Revista Clínica de Medicina de Familia5(1), 30-36. https://dx.doi.org/10.4321/S1699-695X2012000100006
  • RODRÍGUEZ HERNÁNDEZ, R., & ORTIZ AGUILAR, L. (2014). LAS FUENTES DE APOYO SOCIAL Y SU IMPACTO EN LA VIOLENCIA Y MALESTAR EN MUJERES MALTRATADAS. Revista Internacional de Ciencias Sociales y Humanidades, SOCIOTAM, XXIV (2), 199-218.
  • Seijas Gómez, Raquel. (2013). Trastorno por estrés postraumático y cerebro. Revista de la Asociación Española de Neuropsiquiatría33(119), 511-523. https://dx.doi.org/10.4321/S0211-57352013000300004
  • Sepúlveda García de la Torre, A.. (2006). La Violencia de Género como causa de Maltrato Infantil. Cuadernos de Medicina Forense, (43-44), 149-164. Recuperado en 19 de febrero de 2019, de http://scielo.isciii.es/scielo.php?script=sci_arttext&pid=S1135-76062006000100011&lng=es&tlng=es.
  • Yugueros García, A. (2015). Intervención con mujeres Víctimas de Violencia de género: Educar e informar para prevenir. Revista Historia de la Educación Latinoamericana, 17 (24), 191-216.