Ernæringspsykiatri: Hva er det og hvordan hjelper det?

Ernæringspsykiatri er et viktig fagområde som du bør være mer oppmerksom på. Vi vil fortelle deg hvorfor og fordelene her.

Vurdert og godkjent av ernæringsfysiologen Maria Patricia Pinero Corredor.

Skrevet av Maria Patricia Pinero Corredor

Siste oppdatering: 28 juni, 2023

Vi ønsker alle å ha god psykisk helse, men faktorene rundt det er komplekse. Blant disse faktorene er ernæring avgjørende og er i sin tur et svært interessant fagfelt når det kommer til psykiatriske lidelser. Mangel på næringsstoffer bidrar til dårlig hjernehelse. Det er nettopp her begrepet ernæringspsykiatri spiller inn.

Dette er et nytt forskningsfelt som bruker mat og kosttilskudd i behandlingen og forebygging av psykiske lidelser. Mens konvensjonell medisin tar mer til orde for bruk av medikamenter og behandlinger i tilfelle med depresjon, for eksempel, har det blitt fastslått at mangel på appetitt, søt mat eller å hoppe over måltider kan ha en innvirkning på denne lidelsen.

Derfor må ernæringsmessige faktorer som er sammenflettet med menneskelig kognisjon, atferd og følelser tas opp. I denne artikkelen skal vi fortelle deg hvordan ernæringspsykiatri brukes til å forbedre psykiske problemer.

Hvordan påvirker kostholdet mental helse?

I følge magasinet Nutrititon Journal magazine, er 4 av de 10 ledende årsakene til funksjonshemming i USA og andre utviklede land, psykiske lidelser. I tillegg kan en av årsakene deres være mangel på visse næringsstoffer.

Noen studier kommenterer at mange psykiske helsetilstander kan begynne som en inflammatorisk respons i tarmen. Responsen er assosiert med mangel på probiotika, mikronæringsstoffer og omega-3 fettsyrer.

En annen gruppe eksperter forsterker disse funnene. For eksempel kan personer med angst og depresjon forbedre humøret med tilskudd av sink, magnesium, omega-3 og B-komplekse vitaminer og D3.

I det spesielle tilfellet med magnesium, har et daglig tilskudd av magnesiumsitrat vist seg å føre til betydelig forbedring av depresjon og angst, uansett alder, kjønn eller sykdomsnivå.

Når det gjelder omega-3, anser noen studier at de er kritiske for hjernens utvikling og funksjon. Lave nivåer har vært knyttet til dårlig humør, kognitiv svikt og dårlig forståelse.

Bruken av probiotika har også blitt utforsket i ernæringspsykiatrien. Forskning har funnet ut at å ta sunne levende bakterier daglig kan redusere depresjon og angst. Faktisk har noen spesialister laget begrepet “psykobiotika” for å referere til probiotika med en positiv innvirkning på mental helse.

Hva er målet med ernæringspsykiatrien?

En studie om ernæringspsykiatri stiller visse mål for å adressere forholdet mellom ernæring brukt på psykiske lidelser. De viktigste utfordringene for dette forskningsfeltet er følgende:

• Å utvide kostholdsintervensjon i psykiske lidelser, på klinisk nivå og befolkningsnivå.
• Å tydelig identifisere de biologiske årsakene som støtter forholdet ernæring-psykisk lidelse.
• Å utvikle vitenskapelige studier som støtter effekten av sentrale næringsstoffer og psykobiotika på psykiske lidelser. I tillegg er det nødvendig å forutsi deres respons på behandlingen.
• Gjennomføre observasjons- og eksperimentelle studier i psykose med fokus på kosthold og kostholdsbehandlinger.

Hvordan skal mat se ut i følge ernæringspsykiatrien?

Ernæringspsykiatri inkluderer et høyt inntak av grønnsaker, fullkorn, nøtter, fisk og frø, med lite eller ingen bearbeidet matvarer. Mange studier indikerer at den beste maten for hjernen er de som beskytter hjertet og blodårene. Her er de mest emblematiske i denne forbindelse:

• Fet fisk: Fet fisk, som laks, sardiner og ørret, er en kilde til omega-3-fettsyrer. Ifølge forskjellige studier kan de bidra til å forsinke mental forverring og forhindre Alzheimers sykdom. En annen studie snakker om omega-3 og deres antidepressive effekt.
• Valnøtter: I følge tidsskriftet Hospital Nutrition bidrar linolensyren i valnøtter til å senke blodtrykket og holde arteriene klare. Dette er bra for både hjertet og hjernen.
• Jordbær og blåbær: Pigmentene i disse fruktene er antocyaniner. Ifølge en gruppe eksperter fungerer de som antiinflammatoriske og antioksidanter som beskytter mot aldring av hjernen og neurodegenerative sykdommer.
• Brokkoli og bladgrønnsaker: Grønne grønnsaker som brokkoli, spinat, grønnkål og andre grønnsaker er rikelig med vitamin K. Vitenskapen tyder på at tilstedeværelsen av dette vitaminet kan bidra til å bremse kognitiv nedgang og føre til bedre hukommelse.
• Kaffe og te: Studier viser at koffein kan stimulere frigjøringen av serotonin, et stoff som får deg til å føle deg bra. På lang sikt kan kaffeforbruk redusere risikoen for Alzheimers og Parkinsons sykdom.
• Gurkemeie: Curcuminoider, en aktiv ingrediens i gurkemeie, er en potent antioksidant og anti-inflammatorisk middel. En anmeldelse beskriver fordelene det har på hukommelsen, og andre eksperter sier at det hjelper mot depresjon.

Betydningen av tarmmikrobiomet

Tarmmikrobiomet refererer til de millioner av “gode” bakterier som lever sammen i fordøyelseskanalen og spiller en grunnleggende rolle for helsen. Det er nå argumenter om forholdet mellom hjernefunksjon og tarmmikrobiota, og muligheten for at de påvirker nevropsykiatriske lidelser.

De “gode” bakteriene beskytter slimhinnen i tarmen og sørger for en sterk barriere mot giftstoffer og dårlige bakterier. I tillegg har de en toveis rolle mellom fordøyelseskanalen og sentralnervesystemet, kalt tarm-hjerne-aksen.

Noen eksperter anser denne aksen som et grunnlag for en rekke nevrologiske lidelser med høy effekt, som Alzheimers, Parkinsons og multippel sklerose.

Ernæringspsykiatri: Et felt i utvikling

Selv om det er mye bevis på kostholdskvalitet og vanlige psykiske sykdommer, er det basert på observasjoner. Få randomiserte kontrollerte studier har blitt utført, spesielt i kliniske grupper.

De fleste studier har fokusert på forholdet mellom kosthold og depresjon. Andre mer alvorlige psykiske lidelser, som bipolar lidelse og schizofreni, har imidlertid blitt undersøkt i begrenset grad.

Selv om psykoernæring er et veldig ungt forskningsområde, blir bruk av kosttilskudd et supplement for å forbedre mental helse i alle aldersgrupper.

Det er påfallende at medisinsk utdanning fortsatt ikke inkluderer området ernæringskunnskap for behandling av psykiske lidelser som en del av profesjonell opplæring. Som antydet av en gruppe eksperter domineres medisinsk behandling fortsatt av legemidler (som antidepressiva) og psykiatriske behandlinger. Disse forhindrer imidlertid mindre enn halvparten av disse sykdommene.

I denne forbindelse foreslår en gjennomgang å samle inn funnene fra høykvalitetsstudier og implementere ernæringspsykiatri i klinisk praksis. Dette er en viktig oppgave for fremtiden til dette kunnskapsområdet.

En utgave publisert av Nutrition Society postulerer at ernæringsintervensjoner kan redusere belastningen av psykiske lidelser betydelig. De anbefaler også å gjennomgå robuste bevis og bringe lokalsamfunn sammen for å dele funnene sine.

Spesielt er forskning på immunsystemet, oksidativ biologi, hjerneplastisitet og tarm-hjerne-mikrobiomet foreslått som nøkkelmål.

Skal det oppnås et mer psykisk sunt samfunn, må leger og psykiatere være tydelige på forholdet mellom kosthold og psykiske lidelser. Psykonernæring bør være en alternativ eller komplementær terapi.