Overoppheting: Årsaker og behandling

13 januar, 2020
Hva er årsakene til overoppheting? Kjenner du igjen symptomene? Det er viktig å huske at et termometer ikke alltid reflekterer den virkelige faren ved temperaturer utendørs.

Overoppheting, eller varmeutmattelse, er en tilstand som er karakterisert av en høy kroppstemperatur, på over 40 ºC. Den har en tendens til å dukke opp når man er i varme omgivelser, og årsakene til varmeutmattelse inkluderer vanligvis en kombinasjon av høy luftfuktighet og intens fysisk aktivitet.

Varmeutmattelse kan forverre seg og bli til et heteslag, noe som er en mye verre tilstand som til og med kan være dødelig. Den siste store varmebølgen som slo over Europa i 2003 tok mer enn 35 000 liv. Temperaturene oversteg hele 46 ºC på visste steder.

Ikke gå glipp av: Slik lindrer du hodepiner forårsaket av varme

Symptomene på overoppheting

Symptomene på overoppheting kan være veldig uspesifikke, og pasienten klarer kanskje ikke å knytte det som skjer med dem til varme, luftfuktighet og trening.

Ved en fysisk undersøkelse vil temperaturen til pasienten vanligvis være under 40 °C, eller den kan til og med være helt normal. Dette skyldes imidlertid kompensasjonsmekanismer som svette.

De vanligste symptomene er følgende:

  • Kraftig svette
  • Blek og kald hud
  • Rask puls
  • Muskelkramper
  • Ubehag
  • Svakhet
  • Svimmelhet
  • Hodepine
  • Kvalme og oppkast
  • Mørk urin på grunn av dehydrering

I motsetning til det som skjer ved heteslag, opprettholder pasienter som lider av varmeutmattelse vanligvis en normal mental tilstand og opplever ikke den typiske forvirringen eller bevissthetstapet. Dette er faktisk sjeldent ved overoppheting, selv om pasienter kan føle seg svimmel når de reiser seg opp raskt.

Vi anbefaler: 4 naturlige preparater mot overoppheting

Hva er årsakene til overoppheting?

Kvinne med overoppheting bruker en vifte
Overoppheting oppstår når kroppen prøver å regulere temperaturen gjennom svette, uten å lykkes.

I utgangspunktet oppstår overoppheting på grunn av kroppens manglende evne til å opprettholde den normale kroppstemperaturen mens man er i miljøer med høy temperatur og luftfuktighet på grunn av fysisk overanstrengelse. Kroppen prøver å regulere temperaturen gjennom svette, men på et eller annet tidspunkt vil dette rett og slett ikke være effektivt lenger.

I tillegg til å miste vann, mister kroppen også elektrolytter som natrium og kalium gjennom svette, noe som kan forårsake muskelkramper og rask hjerterytme.

Det er viktig å huske på at temperaturen på termometeret ikke alltid reflekterer hvor farlige lufttemperaturer faktisk kan være. Selv om temperaturen ikke er for høy, kan man oppleve varmeutmattelse hvis det også er høy luftfuktighet. Varmeindeksen måler både lufttemperaturen og virkningene av luftfuktigheten, og dette er den viktigste verdien å ta hensyn til. Dette er grunnen til at temperaturer som anses som utholdelige kan bli farlige i visse situasjoner.

Risikofaktorer

Som i mange andre tilfeller, er forebygging den beste løsningen for overoppheting.

I flere land finnes det lover hvor selskaper må holde arbeidsmiljøet ved passende temperaturer. I Norge sliter vi ikke med varmen like ofte, så ifølge Arbeidertilsynet finnes det ingen lov eller forskrifter som inneholder faste temperaturgrenser, men de anbefaler at temperaturer under 19 °C eller over 26 °C skal unngås.

Det finnes også flere situasjoner og helsemessige forhold som kan forverre effekten av temperatur og fuktighet:

  • Fedme
  • Hjertesykdommer
  • Åndedrettsproblemer
  • Visse medisiner: antibiotika, antikonvulsiva, diuretika, avføringsmidler, antihistaminer, vasokonstriktorer, betablokkere, antidepressiva og antipsykotika, blant andre, samt noen rusmidler som kokain og amfetamin.
Fedme og overoppheting
Overvektige pasienter er mer utsatt for varmeutmattelse.

Arbeidere er ikke de eneste som er i faresonen. Alle som driver med utendørsidretter som sykling, friidrett, fotturer osv. i løpet av de varmeste tidene på døgnet og uten riktig beskyttelse, risikerer også å lide av varmeutmattelse.

Man må gi spesiell oppmerksomhet til barn og eldre, ettersom kroppene deres ikke kan regulere temperaturen like enkelt. Nettopp på grunn av dette er disse gruppene mer utsatt for varmeutmattelse, selv ved lavere temperaturer og etter kortere eksponeringstid.

Forebyggende tiltak

  • Bruk lette, løse klær i lyse farger.
  • Ha på deg en hatt eller caps, eller bruk en parasoll eller paraply for å hindre sola i å treffe hodet ditt.
  • Påfør solkrem regelmessig, avhengig av hvor du er, hvilken årstid det er og UV-indeksen.
  • Drikk nok vann. Drikk mye av det og sørg for å drikke ofte, etter korte perioder. For å sjekke om du er skikkelig hydrert, kan du se på fargen på urinen din: hvis den er lys, er du godt hydrert. Hvis den derimot er mørkere, kan du være dehydrert og ha behov for å drikke mer vann.
  • Få i deg elektrolytter, ettersom de går tapt sammen med vannet når du svetter. Isotoniske sportsdrikker eller en klassisk alkalisk limonade (limonade med sukker, natron og salt) kan være nyttig.
  • Reduser inntaket av stimulerende drikker som inneholder koffein. Eksempler på dette er cola, kaffe, osv.
  • Unngå å drikke alkohol da det forårsaker dehydrering.
  • Så godt det lar seg gjøres, planlegg aktivitetene som krever my fysisk anstrengelse, uansett om de er relatert til sport eller arbeid, til tider på døgnet som er mindre varme. I tillegg er det også viktig å planlegge pauser som lar deg hvile på et kjøligere sted i noen minutter før du fortsetter med aktiviteten.
  • Under ingen omstendigheter skal du etterlate barn eller dyr i en bil når det er varmt ute. Temperaturen kan stige mange grader og føre til dødsfall på kort tid.

Hva kan du gjøre hvis du er overopphetet?

Kvinne drikker vann

Riktig hydrering er grunnleggende for å motvirke effektene og årsakene til varmeutmattelse. Det er også viktig å finne et kjølig sted å slappe av på.

I tilfelle av overoppheting:

  • Hold deg unna steder med varm temperatur og se etter et kjølig sted i skyggen,
  • Du kan ligge på gulvet og løfte beina for å fremme blodstrøm tilbake til hjertet og hjernen.
  • Ta av deg unødvendige klær og åpne knapper ved halsen eller andre steder som kan være plagsomme eller hindre deg i å bevege deg.
  • Kjøl deg ned med et kaldt bad eller en kald dusjPåfør våte håndklær på hodet, nakken og brystet.
  • Hydrer kroppen langsomt ved hjelp av vann eller elektrolyttdrikker.
  • Symptomene på varmeutmattelse kan vare i flere dager. Ikke tren eller utsatt deg selv for varme eller solen før du har kommet deg igjen.

Hvis du ikke kommer deg igjen etter disse anbefalingene og kroppstemperaturen din forblir høy eller du besvimer eller får anfall, bør du ringe legevakten eller kontakte legen din umiddelbart. Det er veldig viktig å være forsiktig med anstrengende aktiviteter og andre årsaker til varmeutmattelse. Du bør derfor ta de nødvendige forebyggende tiltakene og forholdsreglene.

  • Ballester, F. (1996): “Metereología y salud. Relación entre temperatura ambiental y salud”, Revista Española de Salud Pública, 70, pp. 251-259
  • Montero, J.C., Mirón, I.J., Díaz, J. y Alberdi, J.C. (1997): “Influencia de las variables atmosféricas sobre la mortalidad por enfermedades respiratorias y cardiovasculares en lo mayores de 65 años en la Comunidad de Madrid”, Gaceta Sanitaria 11, pp.164-170.
  • Moreno, A. y Fernández, F. (2003): “El confort climático en los entornos residenciales de las capas altas, medias y bajas de la Comunidad de Madrid: Otra forma de desigualdad socio-espacial”, en Moreno, A. (coord.): La distribución de la renta en la Comunidad de Madrid. Análisis y aplicaciones. Madrid, Instituto de Estadística de la Comunidad de Madrid, pp. 153-175.
  • Olivera, A. (1993): Geografía de la Salud. Colección Espacios y Sociedades. Madrid, Síntesis.
  • Sierra, M., Díaz, J., Montero, J.C., Alberdi, J.C., y Mirón, I.J. (1997): “Mortalidad diaria en la Comunidad de Madrid durante el periodo 1986-1991 para el grupo de edad de 45 a 65 años: su relación con la temperatura del aire”, Revista Española de Salud Pública, 71, pp.149-160.