Alt du trenger å vite om bulgurhvete
Har du hørt om bulgurhvete?
Ordet bulgur er av tyrkisk opprinnelse og refererer til en ingrediens som kommer fra hvete. Folk har spist det siden eldgamle tider i gastronomien i Midtøsten.
I dag bruker de det i alle forskjellige deler av verden. I latinamerikanske land, som Paraguay og Argentina, brukes det faktisk også til å tilberede retter, selv om det på disse stedene kalles burgolhvete.
Finn ut mer om det her!
Bulgurhvete, et typisk korn i Midtøsten
Bulgurhvete er et fullkorn som kommer fra hvete (Triticum durum). Den tradisjonelle utarbeidelsen innebærer å rense kornene og koke dem i en gryte med vann.
Deretter må du røre den kontinuerlig for å sikre jevn tilberedning. Denne prosessen krever tid og involverer vanligvis middels varme selv om temperaturen etter en viss tid reduseres.
Når kornene er ferdig kokt, blir de drenert og satt ut for å tørke i solen så lenge som nødvendig. Deretter kommer slipingen av kornene. Denne prosessen produserer uregelmessige korn som deretter passerer gjennom en sikt som klassifiserer dem etter størrelse – liten, middels, og grov.
Utarbeidelsesprosessen innebærer også å fjerne kli eller det ytre laget kjernene har. Til slutt former tørkeprosessen kornet til det er klart, noe som innebærer å la bulgur stå i solen i flere dager.
Ifølge en studie som dukket opp i Journal of Food Science and Technology gir alle trinnene som oppstår i prosessen visse fordeler. De gir motstand mot forurensning av mugg- og insektangrep, samt inaktivering av enzymer gjennom matlaging.
Denne utarbeidelsesprosessen forbedrer også næringskvaliteten til hvetekornet. Ikke bare gir den en attraktiv smak, men den forlenger også holdbarheten til matvaren. Derfor oppnår vi et produkt for raskt forbruk som også er billig.
Vi anbefaler å lese denne artikkelen: Deilige oppskrifter på fylte paprika med quinoa
Hvordan skiller det seg fra couscous?
Couscous og bulgurhvete kommer begge fra hvete. Dessuten ser de like ut, og noen ganger kan vi bruke dem til å lage de samme rettene. De er imidlertid ikke det samme. Det er faktisk noen signifikante forskjeller mellom de to.
Som vi allerede har nevnt, innebærer utarbeidelsesprosessen av bulgurhvete å male kokte hvetekorn. Utarbeidelsen av couscous – et populært korn fra Middelhavet – begynner imidlertid med fint hvetemel blandet med vann og salt til det skaper en tykk deig. Deretter blir det laget små riskuler med denne risen, som går gjennom en forkokingsprosess for å forlenge holdbarheten og forkorte steketiden i fremtiden.
Hvilke oppskrifter kan du bruke bulgurhvete til?
En av de typiske oppskriftene du kan bruke bulgurhvete til, er tabouleh. Denne retten består av en kombinasjon av friske grønnsaker og denne hvetevarianten. Den er ideell for de varme sommermånedene.
Du kan også bruke bulgurhvete til å lage keppe, kjøttboller som inneholder kjøttdeig av lam og dette kornet. Du kan bruke det til å lage risotto, fylte grønnsaker og hamburgere, blant andre alternativer.
Alt du trenger å vite om bulgurhvete: Næringsverdien av bulgur
Bulgur har de samme ernæringsegenskapene som hvete. Ifølge studien “Bioactive healthy components of bulgur” inneholder denne maten proteiner, komplekse karbohydrater og umettet fett. Det er derfor en kilde til grunnleggende makronæringsstoffer.
Dessuten inneholder bulgurhvete kostfiber, jern, magnesium, selen, fosfor og sink. Spesielt fiber er et stoff som er nyttig for de med gastrointestinale lidelser som skyldes forstoppelse. Regelmessig inntak stabiliserer peristaltiske bevegelser og forhindrer forstoppelse.
Til slutt bør du merke deg at bulgurhvete er en kilde til antioksidanter og vitaminer. Fenolsyrer virker ved å blokkere de frie radikalene som fremmer cellulær aldring, så deres tilsetning har gunstige effekter på menneskers helse.
Hva er fordelene med bulgarhvete?
Noen av de positive effektene som regelmessig inntak av denne maten har på menneskers helse, har med regulering av glykemi og styrking av immunforsvaret å gjøre. Samtidig er dets bidrag til vekttapsplaner ubestridelig.
Det opprettholder normale blodsukkernivåer
Bulgur har en lav glykemisk indeks i forhold til andre korn. Dette skyldes mengden kostfiber den inneholder. Denne komponenten reduserer faktisk absorpsjonen av sukker.
Takket være dette opprettholdes de normale sukkernivåene i sirkulasjonen. Av denne grunn blir det også sett på som en forebyggende mat for diabetes type 2.
Alt du trenger å vite om bulgurhvete: Det forhindrer celleskader og forbedrer immunforsvaret
Denne matvaren gir antioksidante stoffer, spesielt fenolforbindelser og vitamin E. Takket være dette bidrar det til immunforsvarets normale funksjon, da det beskytter cellene mot skader forårsaket av reagenser og giftige komponenter. I tillegg er mineralene den inneholder uunnværlige for stoffskiftet.
Bulgurhvete fremmer vekttap
Denne hvetesorten er et flott alternativ når det gjelder å nå idealvekten din. Hvis du tilsetter den i flytende tilberedninger, som supper eller buljonger, bidrar den til å skape en større følelse av fylde. Det som skjer i disse tilfellene er at fiberen svulmer og du føler deg mett tidligere.
Vi anbefaler deg også å lese denne artikkelen: Fire dietter som er støttet av vitenskapen
Ikke glem dette om bulgurhvete
Som du har sett, har denne typiske maten fra Midtøsten næringsegenskaper som er identiske med hel hvete. Det er derfor gunstig å innta det regelmessig. Det hjelper for balansen mellom glykemi og funksjonene til immunforsvaret.
Videre kan den tilberedes på kort tid på grunn av sin utarbeidelsesprosess. Den har en behagelig smak og kan innlemmes i mange oppskrifter.
Hvis du ikke har prøvd det, hva venter du på? Bare husk at hvis du har cøliaki, glutenintoleranse eller hveteallergi, bør du holde deg unna bulgurhvete.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Yuksel, A. N., Öner, M. D., & Bayram, M. (2017). Development and characterization of couscous-like product using bulgur flour as by-product. Journal of food science and technology, 54(13), 4452-4463.
- Tacer Caba, Z., Boyacioglu, M. H., & Boyacioglu, D. (2012). Bioactive healthy components of bulgur. International Journal of Food Sciences and Nutrition, 63(2), 250-256.
- Yilmaz, V. A. (2020). Effects of several production methods on technological, textural and sensorial properties of emmer (Triticum turgidum ssp. dicoccum) bulgur. Journal of Food Science and Technology, 1-10.
- Ertaş, N., & Türker, S. (2014). Bulgur processes increase nutrition value: possible role in in-vitro protein digestability, phytic acid, trypsin inhibitor activity and mineral bioavailability. Journal of food science and technology, 51(7), 1401-1405.
- Balci, F., & Bayram, M. (2015). Improving the color of bulgur: new industrial applications of tempering and UV/sun-light treatments. Journal of food science and technology, 52(9), 5579-5589.
- Vilcanqui-Pérez, Fulgencio, and Carlos Vílchez-Perales. “Fibra dietaria: nuevas definiciones, propiedades funcionales y beneficios para la salud. Revisión.” Archivos Latinoamericanos de Nutrición 67.2 (2017): 146-156.
- Urías-Orona, Vania, et al. “Ácidos fenólicos con actividad antioxidante en salvado de maíz y salvado de trigo.” Ecosistemas y recursos agropecuarios 3.7 (2016): 43-50.
- Almeida-Alvarado, Sonia Lorena, Tania Aguilar-López, and Deisy Hervert-Hernández. “La fibra y sus beneficios a la salud.” Anales Venezolanos de Nutrición. Vol. 27. No. 1. Fundación Bengoa, 2014.
- Febles Fernández, Carmen, et al. “Funciones de la vitamina E: actualización.” Revista Cubana de Estomatología 39.1 (2002): 28-32.
- De Munter, Jeroen SL, et al. “Whole grain, bran, and germ intake and risk of type 2 diabetes: a prospective cohort study and systematic review.” PLoS Med 4.8 (2007): e261.
