Fire dietter som er støttet av vitenskapen

Det finnes så mange dietter som går av og på moten. Alle av dem er faktisk ikke sunne. Så, hvilke dietter er støttet av vitenskapen? Hva har bevisene å si? I dag vil vi avsløre alternativene.

Skrevet og verifisert av ernæringsfysiologen Florencia Villafañe.

Siste oppdatering: 09 august, 2022

I dag har vi en endeløs liste med alternative dietter enkelt tilgjengelig for oss. De fleste av dem enten ekskluderer eller opphever visse matvarer. Er det de hevder faktisk sant? Hva har egentlig bevisene å si? Hvilke dietter finnes det som er støttet av vitenskapen?

Det er sant at en stor andel av befolkningen har gått på en spesifikk diett en eller annen gang. Spesielt trendy dietter. I tillegg gjør man det ofte uten å konsultere en ernæringsekspert på forhånd.

Det er imidlertid visse næringsmodeller som, gitt sin komposisjon, ser ut til å generelt sett ha mange fordeler. Hvilke er de, og hvorfor anbefaler spesialister dem? I artikkelen nedenfor vil vi besvare dette spørsmålet.

Fire dietter som er støttet av vitenskapen

Et sunt kosthold er ikke et som simpelthen hjelper deg ned i vekt. Dersom vi snakker om det generelle velværet, er det viktig å vite at en diett trenger å være variert og komplett fra et ernæringsmessig standpunkt. Nedenfor vil vi beskrive fire forskjellige dietter som er støttet av vitenskapen.

Middelhavsdietten

Middelhavsdietten er ansett som det ernæringsmessige mønsteret med mest vitenskapelig bevis når det gjelder helsefordeler. Dette skyldes at det spiller en viktig rolle i forebyggingen og behandlingen av en rekke sykdommer. Middelhavskostholdet:

• Prioriterer et høyt inntak av plantebaserte matvarer, som frukt, grønnsaker, bønner, fullkorn og nøtter.
• Anbefaler et daglig inntak av meieriprodukter som yoghurt og oster.
• Legger press på bruken av olivenolje som hovedkilde til fett. 
• Anbefaler et høyt inntak av vann og naturlige drikker, som te.
• Anbefaler et moderat inntak av ubearbeidet rødt kjøtt, fisk og egg. Samtidig advarer det mot å innta bearbeidet kjøtt.
• Begrenser eller unngår bearbeidet mat.

Å følge denne dietten forbedrer helsen i stor grad. Det bidrar spesielt til å bekjempe problemer assosiert med kronisk betennelse. Blant disse kan vi nevne:

• Metabolsk syndrom
• Diabetes
• Hjerte- og karsykdommer
• Nevrodegenerative sykdommer
• Kreft og lignende

Dietter som er støttet av vitenskapen: DASH-dietten

Blant diettene som er støttet av vitenskapen, har vi også DASH-dietten – Dietary Approaches to Stop Hypertension (en kostholdsmessig tilnærming for å stoppe høyt blodtrykk).

Denne dietten innebærer anbefalinger indikert av American Heart Association (AHA). Som du kanskje kan gjette deg frem til, er målet med DASH-dietten å redusere press på arteriene og forebygge hjerte- og karsykdommer.

Generelt sett innebærer retningslinjene følgende:

• Et høyt inntak av frukt, grønnsaker, belgfrukter og meieriprodukter med lite fettinnhold. 
• Redusere inntaket av natrium og rødt kjøtt.
• Lite eller intet inntak av bearbeidet mat, inkludert sukker, salt og raffinert mel. 

Denne dietten ligner på middelhavsidetten, men er også forskjellig. Middelhavsdietten prioriterer et økt inntak av enumettet fett (olivenolje og nøtter) og legger ikke press på inntaket av fettfattige meieriprodukter.

Noen studier viser at denne diettmodellen også gir andre helsefordeler. For eksempel beinmetabolisme og urinhomeostase.

Atlanterhavsdietten

Atlanterhavsdietten er vanlig i land rundt Atlanterhavet. Akkurat som sin «søster», middelhavsdietten, bidrar den til å forebygge hjertesykdommer. Den innebærer følgende:

• Fisk og sjømat er hovedingrediensen i denne dietten.
• Et høyt inntak av grønnsaker.
• Inntak av korn, belgfrukter og poteter som hovedkilde til karbohydrater.
• Moderat inntak av rødt kjøtt.
• Bruk av olivenolje som hovedkilde til fett, spesielt som dressing. 

Lav-FODMAP

Akronymet FODMAP står for «Fermentable Oligo-, Di-, Mono-saccharides And Polyols» (Fermenterbare oligo-, di-, monosakkarider og polyoler). Og lav-FODMAP-dietten innebærer hovedsakelig ekskludering av matvarer med disse karakteristikkene.

Det blir ofte brukt sammen med behandling av tarmsykdommer, som tarmbetennelser eller irritabel tarm. Det er en vanlig anbefaling for periodene når symptomene til disse sykdommene er tilstedeværende.

Matvarer du burde unngå frem til symptomene er forbedret, er følgende:

• Belgfrukter, som kikerter, linser og soya.
• Korn, som hvete, rug, bygg og amarant, og produkter av dette.
• Vanlige meieriprodukter.
• Visse søtningsstoffer, honning, og maissirup med høy fruktose.
• Soyadrikker, bearbeidete juicer, rom, og hvitvin.
• Hvitløk, løk, og andre grønnsaker.
• Hermetisert frukt, plommer, pærer, vannmelon, og annet.

Blant matvarene som denne dietten tillater, er følgende:

• Maisstivelse, havre, ris, mais, hirse, durra og quinoa. 
• Sukker, søtningsstoffer som ikke ender med «-ol».
• Tofu.
• Tomater, gulrøtter, squash, bladbete, og andre grønnsaker.
• Melon, appelsin, cantaloupe, grapefrukt og andre frukter. 
• Laktosefri melk, geitost.
• Oljer som olivenolje og rapsolje. 

Dietter som er støttet av vitenskapen: Hva trenger du å vite?

Alle diettene ovenfor tilbyr fordeler som er støttet av vitenskapen. Kostholdet ditt burde imidlertid alltid være ernæringsmessig velbalansert for å unngå problemer assosiert med mangler eller overflod. Derfor burde du alltid snakke med en ernæringsfysiolog for å vite hva slags kostholdsplan som er best for deg.