Den omvendte diettmyten
Omvendt slanking er en modell som velger å øke kaloriinntaket for å opprettholde kroppsvekten. Skaperne hevder at en økning i energiinntaket kan akselerere basalmetabolismen og føre til en ubalanse i kaloribalansen til fordel for tap av vekt.
Sannheten er at det er få studier som beviser effekten av omvendt slanking. Uansett handler denne tilnærmingen ikke bare om energi, men også om fordelingen av kalorier gjennom dagen.
Hva er omvendt slanking?
Denne typen diett dukket opp med det formål å forbedre kroppssammensetningen. Hovedkarakteristikken er en økning i kaloriinntaket, men med en annen fordeling. Det velger et større forbruk i løpet av morgenen og lunsjtiden, og deretter avslutter folk dagen med en ganske lett middag. De skal ta inn de fleste kaloriene før klokken 17.
Angivelig kan denne planen bidra til å redusere appetitten og unngå engstelse, noe som bestemmer overholdelsen av mange dietter. Imidlertid må økningen i kaloriinntaket være gradvis for å oppleve ønsket effekt. Folk kan prøve det etter å ha fulgt et hypokalorisk kosthold.
Hvordan virker det?
Ifølge tilhengerne av omvendt slanking gir økt kaloriinntak en større termogen effekt fra mat, samt en økning i basal metabolisme. Dermed bør kroppen bruke mer energi i stedet for å lagre den som fett.
I tillegg reduserer spising av større mengder mat utskillelse av leptin, et hormon som regulerer appetitt og metabolisme. Dette er ansvarlig for å bremse stoffskiftet, fremme energibesparelser. Disse effektene er imidlertid ikke vitenskapelig bevist.
Vitenskapen bak omvendt slanking
Som vi nevnte ovenfor, er det få studier om omvendt slanking der ute. Imidlertid foreslår mest vekttapforskning den motsatte modellen – et hypokalorisk kosthold. I denne sammenhengen er det mulig å stimulere fettmobilisering og oksidasjon, ifølge en publikasjon i Nutrition.
Det er noen alternative protokoller til tradisjonelle dietter som er avhengige av restriksjoner på måltider, for eksempel periodisk faste. Disse har vist fordeler når det gjelder vekttap. Imidlertid er det en reduksjon i energiinntaket utover de fysiologiske effektene.
Ernæringsrestriksjoner er også foreslått, men ikke energibegrensninger, som for ketogen diett. Denne modellen har til formål å øke insulinfølsomheten og generere større fettoksidasjon. Det stimulerer effektivt vekttap ifølge en studie publisert i tidsskriftet Nutrition & Diabetes.
Imidlertid er det ikke mulig å finne referanser som viser at en økning i inntaket vil resultere i en reduksjon av subkutant fettvev. I hvert fall ikke i fravær av noe mønster av fysisk trening som øker forbruket av energi.
Hva bestemmer vekttap?
Sannheten er at vekttap ikke bare er et resultat av en matematisk ligning. Det er andre faktorer som kan ha en avgjørende innflytelse. En av dem er insulinfølsomhet, som modulerer kroppens bruk av fett som energikilde.
Å opprettholde en sunn tarmmikrobiota kan også ha en betydelig effekt på kroppssammensetningen. Fordøyelse og absorpsjon av næringsstoffer, så vel som deres påfølgende utnyttelse og formidling av betennelse, er alt avhengig av tarmmikrobiota.
Til slutt er en god natts søvnrutine en annen faktor som gjør en forskjell. Dette er fordi kroppens restitusjonsprosesser hovedsakelig finner sted under hvile. Som du kan forestille deg, kan det å ikke sove nok endre stoffskiftet eller appetitten.
Tips for effektivt vekttap
Det finnes bedre alternativer enn omvendt slanking hvis målet er å gå ned i vekt. Tydeligvis må det være et lavt kaloriinntak, men andre tiltak er like viktige. Den første er å trene styrkeøvelser for å forårsake muskeløkning.
I tillegg må du sove syv eller åtte timer per natt. Når det gjelder dietten, er nøkkelen å innta ferske matvarer og unngå industriell ultraforedlet mat. Reduser dessuten inntaket av raffinert mel og eventuelle derivater og øk inntaket av gjærede meieriprodukter.
Det er ikke mye vitenskapelig grunnlag for omvendt slanking
Den vitenskapelige litteraturen støtter egentlig ikke omvendt slanking som en metode for å gå ned i vekt. Det er faktisk ingen bevis som støtter dette i hele tatt.
Det gir ikke mye mening selv fra et fysiologisk synspunkt. Dette er fordi det finnes bedre alternativer som støttes av helsemyndigheter.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Dellis, D., Tsilingiris, D., Eleftheriadou, I., Tentolouris, A., Sfikakis, P. P., Jr, Dellis, G., Karanasiou, M., Meimari, A., Dimosthenopoulos, C., Lazarou, S., & Tentolouris, N. (2020). Carbohydrate restriction in the morning increases weight loss effect of a hypocaloric Mediterranean type diet: a randomized, parallel group dietary intervention in overweight and obese subjects. Nutrition (Burbank, Los Angeles County, Calif.), 71, 110578. https://doi.org/10.1016/j.nut.2019.110578
- Welton, S., Minty, R., O’Driscoll, T., Willms, H., Poirier, D., Madden, S., & Kelly, L. (2020). Intermittent fasting and weight loss: Systematic review. Canadian family physician Medecin de famille canadien, 66(2), 117–125.
- Goday, A., Bellido, D., Sajoux, I., Crujeiras, A. B., Burguera, B., García-Luna, P. P., Oleaga, A., Moreno, B., & Casanueva, F. F. (2016). Short-term safety, tolerability and efficacy of a very low-calorie-ketogenic diet interventional weight loss program versus hypocaloric diet in patients with type 2 diabetes mellitus. Nutrition & diabetes, 6(9), e230. https://doi.org/10.1038/nutd.2016.36